Uten mat stopper Norge – og Forsvaret stopper først

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Norden fungerer i praksis som en stor øy. I en krigssituasjon kan sjøruter, luftrom og handel lammes. Da forsvinner importen av mat, råvarer og halvfabrikata over natten. Ukraina viser det tydelig: Når forsyningene stopper, stopper operasjonene.

Norges selvforsyningsgrad ligger i dag på rundt 44 prosent, og over halvparten av kaloriene vi spiser kommer fra utlandet. Regjeringens plan om 82 500 tonn matkornlagre dekker tre måneders forbruk.

Dette er et minimumsnivå for en kortvarig krise, ikke for krig.

Landbruket må inn i totalforsvaret

Norsk landbruk behandles i dag som en næring mens det i realiteten er en strategisk kapasitet. Når importen stopper, holder bonden Norge i gang. Derfor må landbruket inn i totalforsvaret, med klare roller, ansvar og beredskapskrav.

Produksjon, foredling og distribusjon må sikres, spres og styrkes. Uten et robust landbruk har ikke Norge matberedskap, uansett hvor mange lagre vi bygger.

Rammeavtaler gjør lokal handel nesten umulig

Men selv med en styrket lokal matproduksjon er det ikke rett frem å dra nytte av dette i Forsvaret. Innkjøp reguleres nemlig av rammeavtaler.

Det er satt en øvre grense for innkjøp uten rammeavtale. Selv om denne er økt fra 100 000 til 500 000 kroner, er det uklart om dette gjelder ett kjøkken, en avdeling eller hele Hæren.

Resultatet er at lokale kjøkkensjefer ikke tør bruke ordningen, og dermed får ikke lokalt næringsliv bygge kapasitet.

I stedet for én nasjonal avtale bør rammeavtalene deles i regioner. Det vil styrke lokal leveranseevne, redusere logistikkrisiko og gjøre det mulig å inngå avtaler nærmere kunden.

EØS-reglene skaper kortsiktighet og ustabilitet

Men rammeavtaler har ofte både begrenset og kort varighet, noe som for landbruket er meningsløst. Skal en bonde investere i kapasitet, kreves det 15–25 års binding.

I dag begynner avtaler ofte i praksis å fungere når løpetiden er i ferd med å gå ut.

Dette skaper usikkerhet, frustrasjon og merarbeid. Den eneste måten å unngå dette på er å bemanne opp slik at arbeidet med nye rammeavtaler kan starte langt tidligere enn det som er praksis i dag.

Logistikk og infrastruktur: Beredskap på sviktende grunn

All matberedskap er sårbar når veiene er dårlige og jernbanen mangler kapasitet.

Derfor bør Forsvaret også vurdere tettere samarbeid med Sverige og Finland der det er naturlig. I nord ligger for eksempel flere leire nær grensene. Økt samarbeid der kan gi bedre forsyningssikkerhet, kortere logistikkveier og mindre avhengighet av sørgående transport. For vi kan ikke se bort fra at vi i nord har enorme ressurser: fisk, bær, urter, utmarksnæring, kystflåte og reindrift. Disse må inn i beredskapsplanene sammen med jordbruket.

Den viktigste faktoren er menneskelig

Matberedskap handler også om mennesker. Forsvaret har som kjent kokker, men mangler kokkefaglig beredskap, for Forsvaret utdanner ikke kokker for krise og krig.

Det finnes ingen overordnede krav til utdanning utover fagbrev. Det finnes ingen plan for hvordan kokker skal trenes, hva de skal kunne, eller hvordan de skal operere når ferdig prosessert mat uteblir og strømmen er borte.

Når det er store øvelser, leies eksterne leverandører inn for å drifte kjøkken for de som er på øvelse, og Forsvarets egne kokker får ikke trene på det de faktisk skal gjøre i krise og krig. Det finnes heller ikke føringer for kompetanse, trening, oppgaver eller hvilken rolle kokkene skal ha i krise eller krig.

I tillegg er kapasiteten for lav til å drifte både øvelser og daglig drift.

Parat forsvar mener alle sivilt ansatte skal gis grunnleggende soldatutdanning, slik at de kan fungere i krise og krig. Dette gjelder også for kokker.

De som skal sørge for mat i både fred, krise og krig, må også settes opp med det utstyret de trenger for å klare dette.

For eksempel mangler Forsvaret feltkjøkken og løsninger som ikke avhenger av strøm. Går strømmen, stopper matproduksjonen umiddelbart. Det finnes ingen plan for hvordan kjøkken skal driftes ved langvarige strømbrudd, eller hva som skjer hvis vannforsyningen blir forurenset. Dette er en grunnleggende beredskapssvikt.

En helhetlig matberedskap

For å sikre matforsyningen i krise og krig må Norge gjøre en rekke konkrete tiltak.

Vi må ha større lagre, både av feltrasjoner og råvarer. Videre trenger vi sterkere nasjonal produksjon hvor landbruk og matproduksjon tas inn i totalforsvaret. Vi må få forutsigbare rammeavtaler, og vi må satse på kompetanse gjennom å utdanne faglærte kokker. Kokker som kan lage mat av det som faktisk finnes, også uten strøm, og som har militær grunnkompetanse.

For uten mat stopper alt.