Behovet for fast kompetanse i Forsvarssektoren: Hvorfor ansettelse trumfer konsulentbruk

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

I en tid der Norges forsvar står overfor økende trusler og komplekse utfordringer, er det avgjørende at forsvarssektoren har tilgang til riktig kompetanse. Likevel viser rapporter at sektoren i stor grad tyr til eksterne konsulenter. Så skal det sies at det er tatt noen grep for at vi i større grad skal ansette fremfor å kjøpe konsulenttjenester. Å kjøpe konsulenttjenester er ikke bare dyrere på lang sikt, men fører også til at verdifull kunnskap forlater forsvarssektoren når konsulentene går ut døra. Forsvarssektoren må prioritere faste ansettelser for å bygge intern kompetanse, sikre kontinuitet og spare ressurser. Denne artikkelen argumenterer for hvorfor en dreining mot flere faste stillinger er nødvendig, basert på analyser av forsvarssektorens praksis.

Høye kostnader ved konsulentavhengighet

En av de mest åpenbare ulempene med å leie inn konsulenter er de økonomiske kostnadene. Konsulenter faktureres ofte timebasert med høye satser. Timesatsene inkluderer ikke bare lønn, men også overhead som reise, administrasjon og ikke minst gevinster til konsulentselskapene. Ifølge en rapport om konsulentkjøp i statlige virksomheter, som inkluderer forsvarssektoren, bør bruk av eksterne tjenester begrenses til midlertidige behov for spisskompetanse som er vanskelig eller tidkrevende å bygge opp internt. Ukritisk konsulentbruk fører til høye kostnader og underutnyttelse av egne ansatte, noe som kan svekke budsjettet over tid.

I forsvarssektoren er dette spesielt relevant. Paradoksalt så velger jeg å vise til en McKinsey-rapport om modernisering av stabs- og støttefunksjoner som peker på betydelige ineffektiviteter, som overbemanning og hyppig rotasjon av personell, som fører til diskontinuitet og redusert effektivitet. Selv om rapporten ikke direkte sammenligner konsulenter med faste ansettelser, viser den et potensial for besparelser på hundrevis av millioner kroner gjennom intern konsolidering og kompetansebygging. Ved å ansette faste medarbeidere med relevant bakgrunn – for eksempel i HR, anskaffelser eller IKT – kan det unngås gjentakende utgifter knyttet til konsulenter, som ofte må læres opp på nytt hver gang. Eksempler fra andre statlige etater, som NAV, viser at store konsulentutgifter (over 1 milliard kroner årlig) knyttes til prosjekter der intern kompetanse kunne vært utviklet i stedet. 

Kompetansetap: Kunnskap som forsvinner ut døra

Et annet kritisk problem er at konsulenter tar med seg opparbeidet kompetanse når oppdraget er over. I motsetning til faste ansatte, som bidrar til langsiktig kunnskapsbygging, er konsulenter ofte engasjert for spesifikke prosjekter. Dette fører til et tap av institusjonell kunnskap, der forsvarssektoren bygger kompetanse på eksterne aktører, som man ikke har noen garanti for å kunne gjenbruke. Ved å bruke egne ansatte vil man bygge kompetanse på eget personell, skape en stolthet og ikke minst få et eierforhold til det som produseres. I forsvarskonteksten, der sikkerhetsklarering og sektorspesifikk innsikt er essensielt, er det ikke ønskelig at flere enn nødvendig skal få innsikt eller kompetanse innenfor en del fagområder.

Ved å ansette faste medarbeidere kan det sikres at kompetanse beholdes internt, noe som styrker organisasjonens evne til å håndtere fremtidige utfordringer uten ekstern hjelp. Internt regelverk legger vekt på kompetanseheving og karriereutvikling for ansatte, som er en naturlig motvekt til midlertidig innleie. Å investere i kompetanseheving av eget personell er en meget god investering - livslang læring blir viktigere og viktigere. Det handler om å tilføre og ikke minst videreutvikle kunnskap, noe som også gjør at personellet føler at de satses på.

Bedre effektivitet gjennom kontinuitet

Hyppig bruk av konsulenter skaper også ineffektivitet på grunn av manglende kontinuitet. Konsulenter må ofte bruke tid på å sette seg inn i sektorens unike strukturer, noe som forsinker prosesser og øker risikoen for feil. McKinsey-rapporten peker på at militær rotasjon allerede fører til høy grad av diskontinuitet, der mye tid går med til opplæring. Å legge til eksterne konsulenter forverrer dette, mens faste ansettelser gir stabilitet og mulighet for langsiktig planlegging. Parat forsvar mener at en konsekvens av sivile der vi kan og militære der vi må, er bedre kontinuitet, effektivitet og økonomi.

I tillegg viser analyser at konsulentbruk bør være forbeholdt tilfeller der det er uforholdsmessig kostbart å ansette fast, eller der uavhengig ekspertise er nødvendig. For forsvarssektoren som håndterer nasjonal sikkerhet, er det mer hensiktsmessig å investere i egne ansatte. Dette støttes av bredere diskusjoner i offentlig sektor, der kompetansekrav øker med komplekse oppgaver, og fast ansettelse fremmer bedre integrering og utvikling. Å bygge kompetanse på eget personell vil alltid være en god investering og bidrar til at den enkelte ansatte føler en annerkjennelse. 

Veien fremover: Prioriter ansettelser for et sterkere forsvar

Forsvarsektoren har startet på veien mot flere ansatte fremfor konsulentbruk, men det er viktig at dette følges opp for å sikre mindre konsulenter og heller investere i faste ansettelser som bygger varig kompetanse. Ved å ansette folk med rett bakgrunn – enten det er i IKT, logistikk eller strategisk planlegging – kan sektoren spare penger, beholde kunnskap og øke effektiviteten. Rapporter viser et potensial for milliarder i besparelser gjennom bedre intern organisering. Regjeringen og Forsvarsdepartementet bør derfor legge til rette for flere faste stillinger, inkludert incentivordninger for kompetanseheving. Dette vil ikke bare styrke forsvarssektoren økonomisk, men også gjøre den bedre rustet til å møte fremtidens trusler.