De er der, men blir knapt lagt merke til

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

De fleste legger knapt merke til dem. Ikke fordi de ikke er der, men fordi jobben helst skal være gjort før vi ser den.

I et kontorbygg handler renhold om trivsel. På et sykehus handler det om helse, pasientsikkerhet og forsvarlig drift.

Når renholdet svikter på et sykehus, merker alle det, både pasienter, pårørende og ansatte.

Derfor er det dypt alvorlig når ansatte ved Oslo universitetssykehus, også sykepleiere og jordmødre slår alarm om uhygieniske forhold.

Renholdere må jobbe på

Varslene om mangelfullt renhold viser tydelig hva som står på spill: Rom er ikke godt nok rengjort, klinisk personell må bruke tid på vask, og pasienter og pårørende møter skitne flater der det burde vært rent. Da øker risikoen for smittespredning.

Samtidig pålegges renholderne større områder, høyere tempo og tyngre belastning, en kombinasjon som går ut over både pasientsikkerheten og helsen til dem som skal ivareta den.

OUS kutter

Ved Oslo universitetssykehus reduseres ressursene til renhold, samtidig som behovet øker. Nye bygg, ombygginger og økt aktivitet betyr mer støv, slitasje og flere risikofaktorer.

Kravene til renhold blir strengere, men bemanningen øker ikke og tiden til å utføre oppgavene blir ikke større. Det får konsekvenser.

Renholdere er blant yrkesgruppene som vurderer egen helse dårligst. Statens arbeidsmiljøinstitutt dokumenterer at nær halvparten av sykefraværet blant renholdere er arbeidsrelatert.

Belastningsskader i rygg, skuldre og armer er utbredt. Mange jobber alene, mange i deltid, og én av fem faller varig ut av arbeidslivet etter lengre sykdom.

Hvem gjør jobben i fremtiden?

Likevel behandles renhold fortsatt primært som en kostnad, ikke som en forutsetning for kvalitet og pasientsikkerhet.

Paradokset er tydelig: Samtidig som helsevesenet snakker om forebygging, effektiv drift og trygg pasientbehandling, kuttes det i en funksjon som nettopp forebygger sykdom og avlaster klinisk personell.

Det store spørsmålet er hvem som skal gjøre denne jobben i fremtiden?

I dag utføres mye av renholdsarbeidet av ansatte med innvandrerbakgrunn, samtidig som arbeidsmarkedet er i endring.

Flere har høyere utdanning og andre forventninger, og kommende generasjoner vil i mindre grad søke seg til fysisk tunge yrker med høy belastning og lav anerkjennelse.

Presser mer ut av stadig færre

Teknologi kan bidra og effektivisere deler av arbeidet, men kan ikke erstatte faglig vurdering, tilstedeværelse og kvalitet – særlig ikke på et sykehus.

Å presse mer ut av stadig færre hender er ingen løsning. Vi trenger ikke nye kutt, men et ærlig svar på hvilke ressurser som faktisk kreves for å sikre forsvarlig drift, god kvalitet og et arbeidsmiljø folk kan stå i over tid.

Forskning er krystallklar på at godt renhold er avgjørende for å forebygge smitte i helsetjenesten. Studier viser økt risiko for sykehusinfeksjoner når pasienter legges på rom som ikke er tilstrekkelig rengjort etter tidligere smitte.

Likevel er det nettopp her det kuttes.