Et rettssted må være mer enn en adresse

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Regjeringen vil fjerne minimumsbemanningen ved de minste rettsstedene og anslår at det skal frigjøre rundt 15 millioner kroner til digitalisering. Samtidig understrekes det at dette ikke er et skritt mot nedleggelse. Direktør Leif Otto Østerbø i Domstoladministrasjonen sier at virksomheten ved alle eksisterende rettssteder skal fortsette, samtidig som ressursene skal kunne brukes mer effektivt.

Fleksibiliteten finnes allerede.

Saksbehandlingen skjer på tvers av rettsstedene. Ansatte kan behandle saker for hele domstolen fra sitt faste rettssted. Dommerne reiser mellom rettsstedene ved behov. Ressursene kan altså brukes på tvers uten at arbeidsplassene sentraliseres.

Derfor mener vi minimumsbemanningen fortsatt er nødvendig. Den hindrer ikke fleksibilitet, men sikrer kompetanse, arbeidsplasser og reell tilstedeværelse ved flere rettssteder.

Minimumsbemanning handler også om sikkerhet. Domstolene behandler saker som kan være konfliktfylte og krevende. Tilstrekkelig bemanning er viktig for å ivareta sikkerheten til ansatte, dommere, parter og publikum.

Målet må være riktig bemanning i domstolen som helhet, ikke størst mulig konsentrasjon ved de største rettsstedene.

Effektivitet kan heller ikke måles i saker per årsverk alene. Domstolene er en del av vår rettsstatlige infrastruktur og er til for befolkningen. Reiseavstander, beredskap, rekruttering, kompetanse og kostnader for parter, vitner, advokater og politi må også inngå i regnestykket.

Vi stiller samtidig spørsmål ved at vurderinger fra 2023 trekkes inn i dagens debatt. Rett24 viser til Metiers undersøkelse og daværende DA-direktør Sven Marius Urkes vurdering om at «noe av forklaringen» på lavere effektivitet kunne være minimumsbemanningen ved de minste rettsstedene.

I dag skjer saksbehandlingen på tvers, og oppgaver kan løses for hele domstolen fra den ansattes faste arbeidssted. Skal minimumsbemanningen fjernes i 2027, må beslutningen bygge på et oppdatert bilde av hvordan domstolene faktisk arbeider og bruker ressursene.

Debatten blir enda mer prinsipielt viktig når MDG vil gå lenger og åpne for at Domstoladministrasjonen skal kunne beslutte hvor domstolene skal være geografisk lokalisert.

Vi mener dette er et politisk ansvar. Hvor befolkningen skal ha tilgang til rettssteder, handler om mer enn virksomhetens ressursdisponering. Det handler om rettssikkerhet, geografisk tilgjengelighet og domstolenes tilstedeværelse i hele landet. Slike strukturvalg bør tas av våre folkevalgte, ikke overlates til virksomheten alene.

Domstoladministrasjonen skal forvalte ressursene effektivt innenfor den strukturen som er politisk besluttet. Det er en vesentlig forskjell mellom å fordele ressurser, og å avgjøre hvor staten skal være til stede med domstoler.

Vi støtter utvikling og digitalisering, men effektivisering må ikke bli et annet ord for sentralisering. Når 15 millioner kroner skal frigjøres, må vi også få vite hvor pengene faktisk skal hentes fra, og hvilke konsekvenser det gir for domstolene.

Et rettssted må være mer enn en adresse på kartet. Det må ha mennesker, kompetanse og aktivitet. Minimumsbemanning bidrar til å sikre nettopp det.