Et tryggere Norge krever en langtidsplan for sivil beredskap – nå

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

Norge står i en tid preget av økende usikkerhet, geopolitisk uro og nye former for sårbarhet. Spørsmålet er ikke lenger om vi trenger bedre beredskap, men hvordan vi bygger den på en måte som faktisk fungerer når det gjelder. Regjeringens beslutning om å utvikle en langtidsplan for sivil beredskap er derfor riktig og nødvendig. Nå haster det med å fylle planen med tydelige prioriteringer og reelle forpliktelser.

Små svakheter kan få store konsekvenser

Parat organiserer over 45 000 medlemmer i både offentlig og privat sektor. Parat-fellesskapet består av ansatte som hver dag holder samfunnskritiske funksjoner i gang: i politiet og forsvaret, i luftfarten, transporten og matforsyningen, i helse, forvaltning, medier og beredskapstjenester. Vi ser hvordan beredskap bygges i praksis, og hvor raskt små svakheter kan få store konsekvenser.

Derfor stiller vi oss samlet bak behovet for en langsiktig, helhetlig og forpliktende langtidsplan for sivil beredskap. En plan som strekker seg over flere stortingsperioder, og som gir forutsigbarhet for både ansatte, virksomheter og myndigheter. Dette handler ikke om én sektor eller én etat. Det handler om hele Norge.

Å prioritere er ikke tegn på svakhet

Totalberedskap er bredt og komplekst. Den omfatter alt fra trygg mat og fungerende transport til kommunikasjon, sikkerhet, helse og grunnleggende forvaltning. Nettopp derfor kan beredskap ikke bygges gjennom enkeltstående tiltak eller kortsiktige budsjettsatsinger. Uten en tydelig langtidsplan risikerer vi å reagere på forrige krise, i stedet for å være forberedt på den neste.

Å prioritere er ikke et tegn på svakhet. Det er kjernen i en troverdig langtidsplan. Ressurser, kompetanse og kapasitet er begrenset. Forsøker vi å gjøre alt på én gang, risikerer vi å gjøre for lite der det virkelig teller. En langtidsplan for sivil beredskap må derfor våge å peke ut hva som må styrkes først – og hva som må vente.

Grunnleggende behov må komme først

I denne sammenhengen kan Maslows behovspyramide fungere som et samfunnskompass. Grunnleggende behov må komme først. I tiden som kommer må vi akseptere at komfort, valgfrihet og umiddelbar tilgjengelighet ikke alltid kan prioriteres like høyt som før. Ikke fordi de er uviktige, men fordi trygghet, stabilitet, mat, helse, transport, kommunikasjon, og beskyttelse må sikres først.

Å styrke sivil beredskap er derfor ikke bare sikkerhetspolitikk. Det er velferdspolitikk. Et samfunn som ikke fungerer i krise, vil heller ikke fungere godt i hverdagen.

Krever mer enn gode intensjoner

Dette er et generasjonsprosjekt. Parat-fellesskapet representerer ansatte som kjenner både sårbarhetene og løsningene. Et tryggere Norge krever mer enn gode intensjoner. Det krever en tydelig og forpliktende langtidsplan for sivil beredskap. Nå.

På vegne av Parats underorganisasjoner: Kjetil Ravlo, Norges Politilederlag; Eivind Olsen, Parat forsvar; Oddgeir Schei, Norske mat- og meierifolks landsforening; Tone Sagen, Parat Media; Bodil Røkke, Farmasiforbundet; Laila Aas, Tannhelsesekretærenes Forbund; Einar Tolo-Kaldhol, Parat politiet; Carl Rego, Pilotforbundet; Agathe Hellesen, Parat Nav; Sissel Vian, Parat Kabinforbund; Nina Ivarsen, Veritas funksjonærforbund