Færre opplever å ha dårlig råd – men unge enslige sliter mest

Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at 8 prosent opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes.

– Noe færre har dårlig råd i 2025 enn i 2024, men utbredelsen av økonomiske vansker ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med det siste tiåret, sier førstekonsulent Ingrid Haugland i SSB.

Svak bedring – men innenfor feilmarginen

I 2025 økte inntektene til mange husholdninger. Det kan ha gjort at flere opplever at økonomien strekker litt lenger, selv om både priser og renter fortsatt er høye. Samtidig understreker SSB at nedgangen i økonomiske vansker er så liten at den ikke er større enn den statistiske usikkerheten.

Én av fem oppgir at de mangler minst ett materielt gode, som for eksempel klær, møbler eller nødvendige husholdningsartikler. I tillegg mangler 13 prosent minst ett sosialt gode, som å ha råd til å treffe familie og venner eller delta i fritidsaktiviteter. Det er mer enn for ti år siden: I 2015 manglet 13 prosent minst ett materielt gode, og 9 prosent manglet sosiale goder.

Samtidig er det færre som rapporterer om direkte betalingsproblemer. 8 prosent sier at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes, og 7 prosent har hatt minst ett betalingsproblem det siste året.

– Det å mangle et materielt eller sosialt gode påvirkes trolig mer av endringer i folks økonomiske situasjon fra ett år til et annet, og kan vitne om at personer med sårbar økonomi er nødt til å gjøre prioriteringer i trangere tider, sier Haugland.

Enslige forsørgere og unge voksne rammes hardest

– Størst andel med slike vansker finner man blant enslige under 45 år og blant enslige forsørgere. Omtrent halvparten av enslige forsørgere oppgir å mangle minst ett materielt gode, forteller Ingrid Haugland.

Enslige forsørgere har fortsatt høyest forekomst av materielle mangler i 2025. Nivået er noe lavere enn i 2024, men fordi det er få enslige forsørgere med i undersøkelsen, kan man ikke være sikker på om nedgangen er reell eller skyldes tilfeldigheter.

Blant enslige i alderen 25–44 år sier 41 prosent at de ikke har råd til minst ett materielt gode. Også blant enslige mellom 45 og 66 år er andelen høy, med 36 prosent som mangler minst ett materielt gode.

Ser man barnefamilier under ett – både enslige forsørgere og par med barn – finner SSB en tydelig nedgang i andelen som rapporterer materielle mangler. Ifølge byrået kan dette henge sammen med statlige ordninger som makspris på barnehageplass og økt barnetrygd, som reduserer utgiftene for barnefamilier.

Små lysglimt – men ikke for alle

Utviklingen i levekår samsvarer med funn fra SSBs livskvalitetsundersøkelse fra oktober. Der ser man en svak økning i tilfredshet med egen økonomi i befolkningen som helhet.

Bedringen er størst blant husholdninger med relativt høy inntekt. Personer med lav inntekt, arbeidsledige, arbeidsuføre og enslige forsørgere har derimot ikke den samme positive utviklingen. For dem oppleves økonomien fortsatt strammere enn for resten av befolkningen.

Ifølge SSB henger tilfredshet med egen økonomi tett sammen med renter, prisvekst og inntektsutvikling. At mange husholdninger har fått økte inntekter gjennom 2024 og inn i 2025, kan være en viktig forklaring på at flere likevel er litt mer fornøyde – selv om prisnivået fortsatt oppleves høyt.

Best økonomi blant etablerte par over 45 år

I den andre enden av skalaen finner vi etablerte par over 45 år uten hjemmeboende barn. Dette er gruppen som i minst grad rapporterer materielle mangler og økonomiske problemer.

For denne delen av befolkningen er både økonomiske vansker og boutgifter betydelig mindre tyngende enn for unge voksne og enslige.

SSB beskriver dermed et bilde der mange har fått noe bedre råd enn i fjor, men hvor forskjellene mellom grupper er tydelige – og der særlig unge enslige og enslige forsørgere fortsatt står i en klart mer utsatt situasjon enn andre.