Hundre år siden luftskipet «Norge» landet på Ekeberg
Hundre år etter at luftskipet «Norge» landet på Ekebergsletta, ble jubileet markert med taler, kransenedleggelse og internasjonale gjester på samme historiske sted.
Tirsdag ble det markert at det er hundre år siden luftskipet Norge landet på Ekebergsletta på vei mot Nordpolen.
Det som ble markert på Ekeberg 14. april, var mellomlandingen i Oslo i 1926. Ekspedisjonen gikk senere videre via Vadsø og Ny-Ålesund på Svalbard, før luftskipet fløy over Nordpolen i mai.
Målet var å nå Nordpolen, noe de klarte. Luftskipet startet fra Ny-Ålesund på Svalbard og fløy videre over polpunktet før det landet i Alaska. Ferden regnes som den første dokumenterte flygningen over Nordpolen og den første kryssingen av Polhavet med luftfartøy.
Seremonien ble ledet av Carl Harbitz-Rasmussen i Pilotforbundet. I åpningen beskrev han luftskipet Norge som et ambisiøst prosjekt og trakk fram samarbeidet mellom landene bak ekspedisjonen.
– Luftfarten fortsetter å fascinere mange av oss i dag, slik den også gjorde for hundre år siden, sa han.
Blant talerne var statssekretær Cecilie Knibe Kroglund, Italias ambassadør Stefano Nicoletti og USAs deputy head of mission Graham Harlow. Alle løftet fram ekspedisjonen som et eksempel på samarbeid på tvers av land.
Da luftskipet kom til Oslo
Da luftskipet kom til Oslo 14. april 1926, var det et syn mange ikke hadde sett maken til.
I sin tale trakk Cecilie Knibe Kroglund fram at ekspedisjonen viste hva som er mulig når land og mennesker trekker i samme retning.
– Det handler om mennesker. Det handler om å våge å gå framover, og om å gjøre det sammen, sa hun.
Dette var en del av en ferd som senere ble en milepæl i polar- og luftfartshistorien.
Tre land, én ferd
Den internasjonale siden ved historien preget markeringen.
Italias ambassadør Stefano Nicoletti viste til at luftskipet, kjent i Italia som N1, ble tegnet og bygget i Italia.
– Italias teknologiske bidrag var avgjørende for at oppdraget skulle lykkes, sa han.
Han pekte også på samspillet mellom landene bak ekspedisjonen.
Også Graham Harlow fra USAs ambassade trakk fram det samme.
– Prosjektet viste internasjonalt samarbeid på sitt beste, sa han.
Roald Amundsen ledet ekspedisjonen, Umberto Nobile sto bak luftskipet og førte det, mens amerikaneren Lincoln Ellsworth bidro med finansiering og deltok i prosjektet.
Også i Japan vekker Amundsen interesse
Blant dem som fulgte markeringen på Ekebergsletta, var også Japans ambassadør i Norge, Akira Sugiyama, og Deputy Head of Mission Hajime Matsumura.
De fortalte at de ønsket å være til stede fordi historien om luftskipet Norge og Roald Amundsen også vekker interesse i Japan. De trakk særlig fram at Amundsen fikk stor oppmerksomhet der etter ekspedisjonen, og at besøket hans i Japan på 1920-tallet gjorde stort inntrykk.
Amundsen ble invitert til Japan av avisen Hochi-Simbun og holdt foredrag for et stort publikum. Omtaler av reisen viser også til at han ble tatt imot av store folkemengder, møtte keiser Hirohito og ble løftet fram i japanske medier som en oppdager i samme klasse som Columbus og Vasco da Gama.
Japan har også sin egen polarhistoriske forbindelse til Amundsen. Den japanske oppdageren Nobu Shirase, som ledet Japans Antarktis-ekspedisjon i 1910–12, krysset tidligere spor med Amundsen og møtte ham senere i Tokyo.
Hundre år etter vekker Amundsen fortsatt interesse langt utenfor Norge.
Et historisk sted i byen
På Ekeberg landet luftskipet for hundre år siden. Tirsdag samlet folk seg igjen på samme sted for å minnes ferden som bandt sammen Norge, Italia og USA – og som fortsatt vekker interesse også utenfor landets grenser.
