Hva mener partiene om arbeidslivspolitikk?

De politiske partiene i Norge har ulike tilnærminger til arbeidslivspolitikken, noe som reflekterer deres ideologiske ståsted og prioriteringer. Høyresiden er gjennomgående opptatt av fleksibilitet, så høy sysselsettingsgrad som mulig og å verne arbeidsgiverne mot det de anser som unødvendig høy beskatning eller for rigide regler.
– For å skape et godt samfunn for alle trenger vi et sunt næringsliv, slik at vi får flere arbeidsplasser og høyere verdiskapning. Vi må senke skatte- og avgiftsnivået for næringslivet og privatpersoner, slik at både folk og forretninger sitter igjen med nok penger til å klare seg selv, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.

Venstresiden jobber for å sikre alle deltagelse i arbeidslivet, men er opptatt av at dette ikke går på bekostning av arbeidstakernes trygghet, rettigheter og vilkår. De ønsker en sterkere fagbevegelse og vil styrke retten til fast arbeid i heltidsstillinger.

Der venstresiden ønsker strengere regler for midlertidig ansettelser, sier høyresiden ja til å gjøre det enklere med innleie av arbeidskraft. Venstresiden verner sykelønnsordningen, mens de borgerlige partiene er åpne for endringer. Venstresiden mener at ingen skal bli straffet for å være syk, mens høyresiden mener at dagens sykefravær ikke er bærekraftig for velferdsstaten fremover, noe som vil ramme oss alle.

Og fagforeningsfradraget? Noen vil øke det, mens andre vil fjerne det helt.

Sykelønn – vern eller fjern? 

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG verner dagens sykelønnsordning. De fem partiene har avvist endringer og sier nei til ethvert kutt i sykelønn. Rødt har i tillegg programfestet at de ønsker flere egenmeldingsdager for å avlaste legene, og de vil begrense arbeidsgivers mulighet til å bestride sykemeldinger.

Også de andre partiene på venstresiden er klokkeklare i sitt forsvar av dagens sykelønnsordning.
– Sykdom kan ramme oss alle, og sykelønna er en viktig del av folks trygghet for egen inntekt. Derfor er Arbeiderparti-regjeringa en garantist for at folk skal ha full lønn under sykdom, har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) tidligere uttalt til Dagsavisen.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.
– Vi freder dagens sykelønnsordning både for arbeidsfolk og arbeidsgivere når det gjelder ytelser og finansiering, bekrefter han til Parat-bladet.

Senterpartiet ønsker i stedet økt bruk av gradert sykemelding samt bedre og raskere oppfølging av sykemeldte.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) verner også sykelønnsordningen.
– Vi må slå ring om hardt tilkjempede rettigheter fra tidligere, som er under press på ny i dag. Vi vil forsvare sykelønna og ta vare på arbeiderne og deres rettigheter – for gode liv mens vi jobber, sier sosial- og arbeidspolitisk talsperson i MDG, Hildegun Seip.

Høyresiden ønsker endringer 

Høyre har programfestet at de ikke vil kutte i sykepengene. Partiet er likevel åpne for andre endringer i sykelønnsordningen med mål om å redusere sykefraværet, som omlegging av arbeidsgiverperioden i sykelønnen. Høyre ønsker økt bruk av gradert sykemelding, og de vil sette ned en sykefraværskommisjon som skal se på årsaker til sykefravær.

Også Fremskrittspartiet har tidligere i år bekreftet at de vil bevare 12 måneders full sykelønn, slik det er i dag.
– Fremskrittspartiet har aldri foreslått å kutte i sykelønnsordningen. Vi vil at folk fortsatt skal få 100 prosent lønn i 12 måneder. Men vi har programfestet å forbedre ordningen ved å gjøre den om til en tidskonto som kan tas ut over maksimalt to år dersom man har gradert sykefravær. Det er for å hjelpe langtidssyke som kan jobbe noe underveis, sier stortingsrepresentant Olsen.

Venstre er det partiet som tydeligst har varslet at de vil endre sykelønnsordningen. De skriver i partiprogrammet sitt at de «ønsker å balansere rettighetene til sykemeldte med behovet for å opprettholde bærekraftige trygdeordninger».

Venstre vil kutte i sykelønnen 

Venstre foreslår full lønn de første seks månedene av sykemeldingen. Etter dette reduseres satsen til 80 prosent for de neste seks månedene. For langtidssykmeldte som har vært sykemeldt i mer enn 12 måneder, ønsker Venstre en ytterligere reduksjon til 66 prosent, tilsvarende satsen for arbeidsavklaringspenger.
– Våre viktigste saker når det gjelder arbeidslivspolitikk, er å få ned sykefraværet og å få flere i arbeid. Å ha en jobb å gå til er helsefremmende, og sykefraværet må ned. For Venstre er det viktig å sørge for at færre faller ut av arbeidslivet. Det må bli lettere å kombinere arbeid og trygd der det er mulighet til det. Dessuten må det bli lettere å etablere stillinger for dem som kan jobbe litt, men kanskje ikke fulltid, sier pressesjef i Venstre, Thomas Lien til Parat-bladet.

Venstre vil modernisere lovverket og gjøre det enklere å kombinere fleksibilitet og trygghet.
– Vi vil hegne om et organisert og seriøst arbeidsliv, styrke rettigheter for arbeidstakere, og gjøre det enklere for flere – unge, eldre og folk med redusert arbeidsevne – å få en fot innenfor, sier Lien.

Midlertidig ansettelse – et gode eller et onde? 

I norsk politikk er høyresiden generelt mer åpne enn venstresiden for midlertidig ansettelse og bruk av bemanningsbyråer. Fremskrittspartiet vil for eksempel sikre adgangen til midlertidige ansettelser, mens SV og Rødt vil avvikle hele bemanningsbransjen og stramme inn bruken av midlertidige ansettelser.

Høyresiden mener at fleksibilitet er viktig for å sikre høy sysselsetting, for best mulig å utnytte folks varierende arbeidsevne og muligheter, samt for å minimere arbeidsgivers risiko ved nyansettelser.

Venstresiden mener at midlertidige ansettelser går på bekostning av de ansattes trygghet og forutsigbarhet, og kan føre til sosial dumping. Derfor jobber de fleste partiene på venstresiden for å begrense bruken av midlertidig ansettelse. De skriver i sine partiprogrammer at faste ansettelser skal være hovedregelen.

Rødt og SV vil fjerne bemanningsbransjen 

Arbeiderpartiet tar til orde for mindre bruk av midlertidig ansettelse. De vil stramme inn reglene for innleie og styrke retten til heltid. Partiet vil også innføre krav om at arbeidsgiver må dokumentere behovet for deltidsstillinger.

Rødt vil ha bemanningsbransjen ut av det norske arbeidslivet. De vil utvide innleieforbudet til flere bransjer og geografiske områder, noe som blant annet innebærer å fjerne begrensningene for innleie i helsesektoren.

Også SV vil fjerne hele bemanningsbransjen. De mener at frem til en slik avvikling er gjennomført, må spesielt utsatte bransjer skjermes totalt, og bruk av innleie fra bemanningsbyråer ellers må begrenses til reelle vikariater. SV er særlig opptatt av å redusere bruken av midlertidig ansettelse i akademia, der praksisen er utbredt.

Senterpartiet ønsker ingen oppmykning av arbeidsmiljøloven.
– Vi verner om dagens arbeidsmiljølov når det gjelder midlertidige ansettelser. Senterpartiet er sterk tilhenger av direkte ansettelser i produksjonsbedrifter og en tilhørende streng lovgivning og praksis ved bruk av bemanningsselskaper. Vi arbeider også for heltidsstillinger. Samtidig er deltid i perioder både ønsket og nødvendig for mange arbeidstakere. Dette skal skje som frivillig deltid, sier Lundteigen i Senterpartiet.

MDG er også skeptisk til liberalisering av midlertidige ansettelser.
– Vi vil ikke åpne for økt bruk av midlertidige ansettelser på generell basis. Det kan øke usikkerheten i arbeidslivet for mange arbeidstakere, mener vi. Derfor vil vi ha en bedre designet regel for å kunne leie inn arbeidskraft i tydelig avgrensede prosjekter, uten at denne ordningen kan brukes i videre forstand, sier MDGs Seip.

Opptatt av fleksibiliteten 

Fremskrittspartiet mener derimot at økt bruk av midlertidig ansettelse vil få flere ut i arbeid, og partiet ønsker derfor å sikre adgangen til denne type ansettelser. «Faste ansettelser skal være hovedregelen i Norge, og utgangspunktet for å sikre trygge arbeidsplasser. Tidsavgrensede midlertidige ansettelser er imidlertid nødvendig for rekruttering, og det er spesielt viktig for bransjer med stor variasjon i arbeidsmengde», skriver partiet i sitt program.
– Over 610 000 mennesker står i dag utenfor arbeidslivet – det tilsvarer over 20 prosent av den totale arbeidsstyrken. Vi mener at terskelen for å komme inn i arbeidslivet er for høy i dag. Det må bli enklere å prøve seg, og å komme tilbake etter perioder utenfor arbeidslivet. Derfor mener vi at det er riktig å åpne for midlertidige ansettelser, sier Dagfinn Henrik Olsen, stortingsrepresentant og arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet.
– Bemanningsutfordringen i helse- og omsorgssektoren gjør at tjenester må innrettes på en mer hensiktsmessig måte. Velferdsteknologi og digitalisering av arbeidsoppgaver krever at arbeidet og arbeidstiden organiseres og struktureres annerledes. For å løse og fordele framtidige oppgaver mer bærekraftig, må det legges til rette for å inngå alternative turnus- og arbeidstidsordninger, sier Olsen.

Også Høyre er opptatt av å sikre arbeidsgiver mulighet til å ansette midlertidig. Partiet skriver i sitt program at de vil «sørge for at næringslivet kan leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019».

Venstre skiller mellom offentlig og privat sektor. Partiet vil stramme inn bruken av midlertidig ansettelse i det offentlige, men ønsker større fleksibilitet i privat sektor.

Fagorganisering 

Alle partiene har uttalt at det er viktig med fagorganisering og trepartssamarbeidet, selv om Fremskrittspartiet også er opptatt av at det skal være rom for å være uorganisert.
– Vi ønsker at alle skal behandles likt, uansett om de er fagorganisert eller ikke. Folk skal ha frihet til å velge, og kjenne trygghet for at de får like gode betingelser uansett, sier Olsen.

SV vil gi fullt skattefradrag for fagforeningskontingent og legge til rette for økt fagorganisering i alle deler av arbeidslivet. Arbeiderpartiet vil øke fradraget til 10 000 kroner fra dagens 8250 kroner. Senterpartiet er også positive til å øke fagforeningsfradraget.

Høyre vil beholde fagforeningsfradraget, men vil ikke verne det mot kutt. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne fradraget og heller erstatte det med et lavere skattenivå for alle, spesielt for lavtlønte. Det har partiets nestleder, Hans Andreas Limi, tidligere bekreftet til Dagsavisen.