IA handler om å se løsninger, ikke hindringer

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

I en tid der mange virksomheter mangler både folk og kompetanse, har vi ikke råd til å overse mennesker som kan og vil bidra, bare fordi de ikke passer inn i en snever forestilling om hvem som «kan brukes» i arbeidslivet.

Forsvaret har tre grunnverdier: respekt, ansvar og mot. Disse verdiene handler ikke bare om operativ evne og militær styrke, men også om hvordan Forsvaret møter menneskene som jobber der. Når verdiene settes ut i praksis i arbeidsgiverrollen, blir inkluderende arbeidsliv ikke et slagord, men en naturlig del av kulturen.

Respekt gir også rom for å tenke nytt

Altfor ofte blir redusert arbeidsevne sett på som et endepunkt. I realiteten bør det heller være et utgangspunkt for å tenke nytt. Ikke alle kan løse alle oppdrag, men mange kan løse andre oppgaver fullt ut også etter lang tids sykdom.

Jeg kjenner til flere eksempler der Forsvaret har vist respekt for den ansatte, og som arbeidsgiver har tatt ansvar for personell som har vært langtidssykemeldte av helseårsaker. I stedet for å gi opp disse menneskene, har Forsvaret funnet alternative arbeidsoppgaver og nye roller der kompetansen fortsatt kommer til nytte siden de ikke har kunnet gå tilbake til sine opprinnelige stillinger. Resultatet har vært at ansatte har fått en ny tilknytning til arbeidslivet og at arbeidsgiver har beholdt verdifull kompetanse og dyktige medarbeidere.

Dette viser kjernen i godt IA-arbeid: å se mennesket, ikke bare en stillingsbeskrivelse. Når arbeidsgiver evner å være fleksibel, løsningsorientert, justerer oppgaver og åpne for nye roller, skapes det både mestring for den ansatte og reell nytteverdi for virksomheten.

Ulik vei for ulike mennesker

Et inkluderende arbeidsliv er Parats flaggsak, og det handler ikke bare om de som allerede er i jobb. Det handler også om unge mennesker som står utenfor arbeidslivet enten på grunn av psykisk helse, livsutfordringer eller andre barrierer. Mange av disse har både evne og ønske om å bidra, dersom noen tør å gi dem en reell sjanse. IA forutsetter mot til å åpne dørene, ansvar for å se potensial fremfor begrensninger, og respekt for at veien inn i arbeidslivet kan se ulik ut for ulike mennesker.

Dette gjelder også personer som er delvis arbeidsuføre. Mange med gradert arbeidsuførhet har både kapasitet og vilje til å bidra. For dem handler arbeid ikke bare om lønn, men om tilhørighet, samhold og det å gjøre noe som gir mening. Når vi åpner dørene for disse, styrker vi både fellesskapet og arbeidslivet.

IA krever mot – og det lønner seg

IA krever mot. Det krever vilje til å tenke annerledes og til å satse på mennesker også når løsningen ikke er helt åpenbar ved første øyekast. Men erfaringene viser at det lønner seg. Det gir bedre ressursutnyttelse og et større mangfold.

Skal IA være mer enn fine ord innhold i festtaler, må flere arbeidsgivere gjøre som Forsvaret: Se mulighetene, ikke hindringene, og ta vare på folk.

For alt vi har, og alt vi er!