Mat er operativ evne

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.

De siste årene har vist hvor sårbare globale forsyningskjeder er. Pandemi, krig i Europa, geopolitisk rivalisering og økende proteksjonisme har gjort det tydelig at åpne økonomier som Norge ikke kan ta stabil handel for gitt.

For Forsvaret er tilgang på mat helt avgjørende for utholdenheten.

Norge er en del av et internasjonalt handelssystem. Det er en styrke. Men handel kan ikke være vår eneste beredskapsstrategi. Når eksportrestriksjoner innføres over natten, og transportlinjer forstyrres, må vi ha egen kapasitet. Hvor god er Forsvarets beredskap knyttet til mat?

Forsvarets utholdenhet

Matproduksjon og foredling er en del av den nasjonale motstandskraften. Evnen til å levere mat til egen befolkning – og til egne styrker – i fred, krise og krig er grunnleggende. 

Økt selvforsyning, robuste verdikjeder og produksjon spredt over hele landet handler om operativ evne. Har vi sørget for at personellet som skal lage mat, har god nok opplæring og kunnskap om ernæring?

Totalforsvarsåret har minnet oss om at sivile og militære ressurser henger tett sammen. Samfunnets samlede motstandskraft avgjør Forsvarets utholdenhet. I den diskusjonen snakker vi mye om industri, energi og transport. Vi snakker mindre om mat.

Vi i Parat mener vi må snakke mye mer om mat. 

Pre-fabrikerte løsninger

Totalforsvaret forutsetter fungerende forsyningslinjer. Det gjelder drivstoff. Det gjelder ammunisjon. Og det gjelder mat.

Dette handler ikke om komfort. Det handler om evne til å stå i en langvarig krise.

Forsvaret kan ikke være avhengig av pre-fabrikerte løsninger og lange internasjonale leveranser i en krisesituasjon. I en situasjon med redusert tilgang på ferdigproduserte varer, må vi kunne lage mat fra grunnen av. 

Et feltkjøkken uten råvarer er like lite verdt som en stridsvogn uten drivstoff. Det krever kompetanse, kjøkkenkapasitet og en organisering som fungerer likt i fred, krise og krig.

Beredskap bygges i fredstid. Hvis Forsvaret organiserer matforsyningen utelukkende etter laveste pris, svekkes samtidig evnen til å sikre lokal leveranse i krise. Anskaffelsesregelverk og organisering må støtte nasjonal leveranseevne og gi rom for lokale avtaler der det styrker robustheten.

Grunnleggende infrastruktur

Matberedskap handler også om mennesker. Fagarbeidere, kokker, logistikkpersonell og teknikere er en del av den operative strukturen. Uten kompetanse stopper produksjonen. Uten kjøkkenkapasitet stopper forsyningen.

Sammenhengen mellom handelspolitikk, beredskap og nasjonal sikkerhet må forstås mer helhetlig. Matproduksjon og foredling er ikke bare markedsaktivitet. Det er en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur.

Et totalforsvar uten matforsyning er et teoretisk totalforsvar.

Skal Forsvaret ha reell utholdenhet, må matberedskap behandles som det det er: en del av operativ evne. God og riktig mat er bra for både kropp og sjel. Vi må ha lager for å kunne være selvforsynt i minimum to uker, og kanskje bør vi få på plass lokale avtaler for å sikre matleveranse. 

Sist, men ikke minst må vi ha fagpersonell med evne til å kunne lage mat ut fra tilgjengelige matvarer.