Miljøministeren: Det er folk vi kan komme til å mangle

– Det handler om jobbene deres, om arbeidsplasser, og det handler ikke minst om kompetanse.

Det var budskapet fra klima- og miljøminister Sigrun Aasland da hun deltok på Parats klimakonferanse fredag.

Norge skal elektrifisere transporten, bruke energien smartere og utvikle nye måter å produsere varer på. Teknologien er allerede i ferd med å endre arbeidslivet. Men Aasland mener det er en annen utfordring som kan bli vel så krevende.

Vi trenger folk som kan gjøre jobben.

– Den største knappheten vår, og den største utfordringen vår framover i Norge, er egentlig ikke tilgang på teknologi, men tilgang på folk, sa hun.

Bedriftene mangler allerede folk

Tall fra arbeidslivet gir grunn til å ta bekymringen på alvor.

I mai anslo Nav at norske virksomheter manglet rundt 34 000 arbeidstakere. Mangelen var størst innen helse og omsorg, men også industri, bygg og anlegg sliter med å finne kvalifiserte ansatte.

Samtidig viser NHOs kompetansebarometer, som ble lagt fram i februar, at seks av ti medlemsbedrifter har udekkede kompetansebehov. Særlig etterspurt er fagfolk innen teknologi, industri, elektro, bygg og anlegg.

Dette er kompetanse som også trengs når bedrifter skal kutte utslipp og ta i bruk ny teknologi.

For Aasland handler klimaomstillingen derfor like mye om hva folk kan, som om hva maskinene kan gjøre.

Hun trakk fram elektriske hurtigbåter, mer klimavennlig transport og gjenbruk av materialer som eksempler på hvordan utslippskutt kan gå hånd i hånd med norsk verdiskaping.

Men nye løsninger krever også ansatte som kan utvikle, bygge, bruke og vedlikeholde dem.

Ny kompetanse i en travel arbeidshverdag

I samtalen med Alexander Haneng fra Digital Norway ble ministeren utfordret på hva regjeringen vil gjøre for dem som allerede er i jobb.

For hva hjelper det å utdanne flere unge innen teknologi og industrifag dersom dagens arbeidstakere ikke får mulighet til å oppdatere kompetansen sin?

Aasland viste til regjeringens satsing på fagskolene og flere fleksible utdanningstilbud ved universiteter og høyskoler. Hun mener det må være mulig å kombinere jobb med videreutdanning, enten digitalt, samlingsbasert eller gjennom kortere studieløp.

I statsbudsjettet for 2027 har regjeringen også lagt fram sitt første kompetansebudsjett. Det skal gi et bedre grunnlag for å prioritere utdanning innen fagområder samfunnet trenger, særlig helse, realfag og teknologi.

Men det er ikke alltid like lett å få tid til å lære noe nytt.

En undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo i 2024 viser at tre av ti tillitsvalgte opplever at arbeidsgiveren i liten grad legger til rette for kompetanseutvikling blant de ansatte de representerer.

Mer enn fire av ti oppgir at høyt arbeidspress i stor grad hindrer ansatte i å delta i kompetanseutvikling.

Det betyr at utfordringen ikke nødvendigvis er mangel på lærelyst. For mange handler det om å få muligheten.

Advarer mot urealistiske klimakrav

Aasland er samtidig opptatt av at klimaomstillingen ikke kan presses fram uten hensyn til hva bedrifter og arbeidstakere faktisk klarer å gjennomføre.

Under samtalen med Haneng brukte hun elektrifisering av hurtigbåter som eksempel.

Strengere utslippskrav kan bidra til å få fram ny teknologi. Men dersom teknologien blir for dyr, eller ikke er tilstrekkelig utviklet, må myndighetene vurdere hvordan kravene kan kombineres med økonomisk støtte.

Aasland advarte mot at for krevende krav kan skape motreaksjoner dersom de oppleves som urealistiske.

– Vi liker krevende, men det må være mulig, sa hun.

Hun mener derfor at avgifter, reguleringer og støtteordninger må virke sammen, slik at omstillingen både gir utslippskutt og lar seg gjennomføre.

Klimasaken har falt på prioriteringslisten

Samtidig skjer omstillingen i en tid der klima ikke lenger står like høyt på nordmenns dagsorden.

Kantars Klimabarometer viser at andelen som mener klimaendringer er blant Norges tre største utfordringer, har falt fra 49 prosent i 2019 til 25 prosent i 2025.

Blant personer under 30 år er nedgangen enda større, fra 56 til 27 prosent.

I et intervju med Parat24 etter konferansen fikk Aasland spørsmål om hvorfor interessen har falt så mye.

Hun mener utviklingen er forståelig, med tanke på de mange alvorlige hendelsene og utfordringene som nå opptar folk. Samtidig viser hun til at klima og miljø fortsatt engasjerer mange over tid.

For å holde på engasjementet ønsker hun å vise tydeligere hva klimaomstillingen faktisk fører til.

Hun trekker fram nye arbeidsplasser, bedre tilgang til internasjonale markeder og muligheter for norsk næringsliv som viktige deler av fortellingen.

Aasland viser også til at norske klimagassutslipp er på vei ned. Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå er utslippene redusert med 13,9 prosent siden 1990.

Vil ha fagforeningene med på laget

Skal omstillingen lykkes, mener Aasland at fagforeningene må ha en sentral plass ved bordet.

Hun viser blant annet til Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet, der regjeringen møter arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. YS, som Parat er tilsluttet, er blant organisasjonene som deltar.

Rådet skal bidra til dialog om hvordan klima- og miljøpolitikken påvirker arbeidslivet.

Aasland mener tillitsvalgte har en særlig viktig rolle fordi de kjenner arbeidsplassene der endringene faktisk skal gjennomføres.

De kan bidra til å finne løsninger, avdekke behov for kompetanse og si fra når politiske krav blir vanskelige å gjennomføre.

Hun oppfordret også tillitsvalgte til å utfordre egne arbeidsgivere på hvordan virksomhetene forbereder seg på nye klimakrav og markeder.

For selv om omstillingen allerede er i gang, mener Aasland at arbeidet krever langsiktighet. Målet er en klimapolitikk som både kutter utslipp og gir bedrifter og arbeidstakere mulighet til å henge med.

Og det krever at de som skal gjøre jobben, får kunnskapen og mulighetene de trenger.