Millionløft for ytringsfrihet – men Parat Media etterlyser rettferdig konkurranse

Ifølge en pressemelding fra regjeringen skal midlene gå til forskning, kunnskapsformidling, undersøkende journalistikk og bedre forståelse av sosiale medier.

– Fremmede stater kan forsøke å påvirke oss, og algoritmene bryr seg ikke om nyanser. Derfor må vi bygge en sterk grunnmur for den offentlige samtalen, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Skal styrke kildebevissthet 

20 millioner kroner skal gå til etableringen av Tenk – senter for kildebevissthet, et nytt, uavhengig senter som skal fremme kritisk medieforståelse. I tillegg foreslås 5 millioner kroner til et nytt forskningssenter som skal følge utviklingen i ytringsfrihet, polarisering og desinformasjon i Norge. Også Medietilsynet, fagetaten for motstandskraft mot desinformasjon, skal styrkes med 8 millioner kroner.

– Nødvendige investeringer i tillit og kritisk tenkning 

Leder i Parat Media, Tone Sagen, mener regjeringen fortjener ros for flere av grepene.

– Regjeringen skal ha ros for å videreføre stabile og forutsigbare rammer for mediestøtte og NRK, og for å løfte arbeidet mot desinformasjon og styrke befolkningens mediekunnskap. Tiltakene for ytringsberedskap og kildebevissthet er viktige, og det er positivt at Medietilsynet og nye kunnskapsmiljøer får økte ressurser. Dette er nødvendige investeringer i tillit og kritisk tenkning, sier Sagen.

Advarer mot dårlig oppfatning av rammevilkår 

Samtidig mener hun budsjettet viser en for snever forståelse av medienes rammevilkår.

– Norske redaktørstyrte medier står i en global konkurranse der rammebetingelsene formes av langt mer enn statlige tilskudd. Det gjelder særlig de økonomiske og regulatoriske vilkårene for kommersielle medier, som skal finansiere journalistikken i et marked dominert av internasjonale teknologigiganter, sier hun.

Etterlyser rettferdig konkurranse og politikk 

Sagen peker på at Norge har et av Europas strengeste regelverk for bruk av persondata i annonsemarkedet, samtidig som de globale aktørene kontrollerer datatilgangen.

– Når norske medier ikke kan bruke data til målrettet annonsering på samme måte, men likevel konkurrerer i det samme markedet, skapes en strukturell ubalanse som ingen budsjettpost kan rette opp. Samtidig er viktige økonomiske virkemidler som nullmomsen for nyhetsmedier avgjørende for bransjens bærekraft og innovasjon, og den glimrer med sitt fravær i årets budsjett, sier Sagen.

Hun etterlyser en tydeligere politikk for rettferdig konkurranse og bedre vilkår for digital innovasjon.

– Regjeringen omtaler medienes rolle som en del av totalberedskapen – og det er riktig. Men uten en helhetlig politikk for datatilgang, annonsemarked og rettferdige konkurransevilkår, risikerer vi at selv solide støtteordninger ikke er nok til å sikre et mangfoldig og fritt medielandskap på sikt, sier Sagen.