Norge mangler lagerkapasitet for nye fregatter og ubåter
Kommentar: Norge står midt i en historisk styrking av Sjøforsvaret. Nye fregatter og nye ubåter er på vei, og investeringene representerer noen av de største og mest avanserte kapasitetene i norsk forsvarshistorie. Store mengder deler følger med på kjøpet. Men parallelt med at nye fartøysklasser fases inn, skal de gamle klassene fortsette å seile i flere år, så det er ikke plass til de nye delene.
Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentenes regning.
En kritisk del av totalbildet mangler altså: moderne, sikre og tilstrekkelige lagre som kan understøtte det nye materiellet. For eksisterende lagre er allerede fulle, selv før nytt materiell begynner å ankomme.
For at milliardinvesteringene skal gi operativ effekt, må Forsvaret derfor snarest sende et konkret oppdrag til Forsvarsbygg om å planlegge og etablere nye lagre og logistikkanlegg.
Nye kapasiteter krever moderne logistikk
De kommende fartøyene vil være teknologisk avanserte, med høyere krav til vedlikehold og større volum av teknisk utstyr. Dagens lagerstruktur er i stor grad basert på eldre bygningsmasse, spredte lokasjoner og kapasiteter som ikke er dimensjonert for fremtidens behov. Å ikke ta dette på alvor, blir som å investere i en Lamborghini, men utstyre den med motoren til en Citroen 2CV.
Vi må sikre høy tilgjengelighet, kortere vedlikeholds tid og robust operativ evne. Og for å oppnå dette trenger vi kontrollerte miljøer for sensitivt utstyr, elektronikk og reservedeler. Vi må ha sikkerhetsgodkjente områder for våpen, sensorer og klassifisert materiell. Videre trenger vi større fysisk kapasitet som kan håndtere økt mengde utstyr, og vi må få på plass integrerte logistikknoder som støtter digital sporing og effektiv fordeling
Det er i praksis umulig å utnytte nye avanserte fartøy optimalt uten at infrastrukturen rundt er oppgradert samtidig.
Utfordringer med eksterne leverandørlagre
En økende andel av Forsvarets materiell lagres i dag hos eksterne leverandører. Dette gir flere utfordringer som blir enda mer tydelige når nye fregatter og ubåter tas i bruk. Denne løsningen fører til redusert kontroll og lavere fleksibilitet. For når materiell og reservedeler er lagret hos sivile aktører, kan Forsvaret i mindre grad prioritere rask tilgang ved plutselige operasjonsbehov. Eksterne lagre kan også være bundet av kontrakter, åpningstider og logistikkrutiner som ikke er tilpasset militære krav.
Ekstern lagring innebærer også sikkerhetsutfordringer, ettersom mer avansert materiell innebærer høyere krav til sikkerhet. Spesielt gjelder dette for komponenter som er sensitive eller gradert. Eksterne lagre må sertifiseres og kontrolleres, noe som både er kostbart og kan være vanskelig å opprettholde over tid.
Dyrt og dårlig
Når lagrene er spredt på mange steder, og utenfor Forsvarets egen struktur, øker risikoen for forsinkelser, feil i logistikkjeden og svakere koordinering. For sjøoperasjoner, hvor kort reaksjonstid er avgjørende, er dette spesielt kritisk og skaper sårbarhet i krise og krig.
I en beredskaps- eller krigssituasjon må Forsvaret ha full råderett over materiell, lokasjoner og logistikkflyt til enhver tid. Sivile leverandører kan nemlig være utilgjengelige, utsatt for egne kapasitetsbegrensninger eller rammet av cyber- og sikkerhetstrusler.
Og selv om eksterne lagre kan virke kostnadseffektive på kort sikt, kan langvarig avhengighet fører ofte til økte driftskostnader, mindre forutsigbarhet og svakere effektivitet i vedlikeholdssystemet.
Infrastruktur er en del av forsvarsevnen
Erfaringer fra både Norge og allierte land viser at mangel på riktig lager- og vedlikeholds kapasitet raskt fører til lavere fartøytilgjengelighet, lengre tid i vedlikehold, høyere driftskostnader og større risiko for at kritiske systemer mangler deler når de trengs
Når Norge investerer i nye fregatter og ubåter, investerer vi ikke bare i fartøy. Vi investerer i en fremtidig evne til å beskytte norske havområder, opprettholde alliert tilstedeværelse og sikre nasjonal beredskap. Da må logistikken henge med.
Send oppdraget – før infrastrukturen blir en flaskehals
Forsvarsbygg må derfor få et klart og tydelig oppdrag: planlegg og bygg lagerfasiliteter som støtter fremtidens Sjøforsvar. Oppdraget må ikke gis så sent at dette ikke er på plass den dagen de første fregatter og ubåter leveres. Jo raskere dette skjer, desto tidligere kan prosjektene planlegges, finansieres og ikke minst realiseres.
Dette er ikke et spørsmål om luksus – det er en forutsetning for at Norges største forsvarsinvesteringer i moderne tid skal gi full operativ effekt.