Parat krever forsvarsløft og mer til beredskap

Parat-leder Unn Kristin Olsen tegner et alvorlig bilde av situasjonen Norge befinner seg i. Med krig i Ukraina, uro i Midtøsten og økt geopolitisk usikkerhet, mener hun at revidert nasjonalbudsjett må brukes langt mer aktivt enn normalt for å trygge landet.

– Den sikkerhetspolitiske og økonomiske situasjonen er mer alvorlig og mer uforutsigbar enn på lenge. Dette kan ikke lenger forstås som en midlertidig situasjon, men som en mer krevende og uforutsigbar normalsituasjon, sier Olsen.

Forsvarsløftet må gå raskere

Selv om regjeringen allerede har varslet en satsing på Forsvaret, mener Parat at tempoet må opp. Dette gjelder ikke bare investeringer i utstyr, men også i menneskene som skal drifte Forsvaret og lokalsamfunnene de bor i.

– Forsvarsløftet er et viktig grep, men tempoet i oppbyggingen av personell, kompetanse og operativ kapasitet må økes, sier Parat-lederen.

Parat peker på at en rask oppbygging av Forsvaret stiller store krav til vertskommunene. For at satsingen skal lykkes, må lokal infrastruktur som boliger, helsetjenester og skoler utvikles i takt med Forsvarets vekst og behov.

Krever langtidsplan for politiet

Det er ikke bare det militære som må styrkes. Parat etterlyser en mer forutsigbar satsing på sivil beredskap og spesielt på politiet. Organisasjonen mener det er på tide at politiet får en egen langtidsplan, etter modell fra Forsvaret, for å sikre langsiktig kapasitetsbygging og rekruttering.

Som et konkret strakstiltak foreslår Parat å utløse opsjonen på nye politihelikoptre for å styrke den operative evnen.

– Politiet er en sentral del av Norges beredskap. Samtidig har politiet fått et bredere og mer komplekst oppdrag, blant annet knyttet til digital kriminalitet, organisert kriminalitet og hybride trusler, sier Olsen.

Kompetanse og matforsyning som beredskap

Parat understreker at totalberedskap også handler om mer enn uniformerte etater. Digital sikkerhet, forsyningskjeder og norsk matproduksjon må prioriteres høyere i det reviderte budsjettet. Olsen peker også på at utdanning er en undervurdert del av nasjonal sikkerhet.

– Tilgang på riktig kompetanse er også en sentral del av samfunnets beredskap. Kompetansepolitikk er derfor også beredskapspolitikk, sier hun.

Målrettet hjelp til husholdningene

I tillegg til sikkerhetspolitikken, maner Parat til økonomisk handling. Høye energipriser og økt rente legger et stort press på norske hjem. Organisasjonen mener regjeringen må vurdere tiltak som kan dempe den økonomiske belastningen.

– Parat mener regjeringen i revidert nasjonalbudsjett bør vurdere målrettede og midlertidige tiltak for å dempe belastningen for husholdningene og bidra til stabilitet i økonomien, sier Olsen.

Parat-lederen sier Norge i tillegg må styrke det europeiske samarbeidet om sikkerhet og beredskap for å stå bedre rustet i en tid preget av kriser.