Politiet:  Regjeringen krever kutt og legger ned 14 passkontor

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen å øke bevilgningen til politiet med til sammen 200 millioner kroner. Dette er en betydelig lavere økning, sammenlignet med fjorårets budsjett, da politiet fikk en samlet økning på over 2,4 milliarder kroner.

Regjeringen understreker imidlertid at den fortsatte satsingen skal gi politiet mest mulig effekt ut av tidligere bevilgninger mot blant annet kriminelle nettverk.

Langtidsplan varsles, men kommer senere

Budsjettforslaget inneholder ingen store, øremerkede midler til økt grunnbemanning i politidistriktene, men ønsker å få mer effekt ut av eksisterende og nye midler.

Det har vært knyttet forventninger til en ny langtidsplan for politiet, som ble lovet av justisministeren i arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Budsjettforslaget bekrefter at regjeringen jobber med å innføre langsiktige plandokumenter for etaten, og at arbeidet er delt inn i to trinn. Regjeringen vil gi en orientering om fremdriften for arbeidet, men selve planen legges ikke frem nå. Utredningen fra det nylig nedsatte Politirolleutvalget vil være et sentralt bidrag i det videre arbeidet ifølge statsbudsjettet.

Forbundsleder Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag sier han anerkjenner at regjeringen viser vilje til å satse på politiet gjennom en langtidsplan, noe som er et viktig grep.
– Samtidig savner vi tydeligere forpliktelser knyttet til innhold og fremdrift i dette arbeidet, særlig med tanke på den alvorlige situasjonen Norge står i. Den endrede sikkerhetssituasjonen, den raskt eskalerende alvorlige kriminaliteten og den sammensatte virkemiddelbruken fra statlige aktører krever mer enn intensjoner. Det krever handling, sier Ravlo.

Hovedtillitsvalgt for Parat politiet, Einar Follesøy Tolo-Kaldhol, savner reell styrking av politiets budsjetter.
– Det ligger ingen signaler om styrket rekrutterings- og utdanningskapasitet på Politihøgskolen. Politiet sliter i dag med rekrutteringen, og vi savner bevilgninger til det nye Etterforskningsstudiet, og økning av studentantallet på Politihøgskolen. Dette må på plass dersom politiet skal få de kapasiteter som vil trengs for å løse kriminalitetsutfordringene som kommer, sier han.

Parat-lederen er kritisk

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at det sikkerhetspolitiske alvoret ikke kan møtes med halve løsninger.
– Forsvar, politi og beredskap må få et reelt løft i tråd med trusselbildet. Når regjeringen ikke varsler en tydelig satsing på en langtidsplan for politiet, bryter det med forventningene de selv har skapt. Planen må følges opp med friske midler og reell styrking av kapasiteten – ikke bare effektivisering og kutt i skjul, slik fase én legger opp til. Her kan ikke Stortinget svikte – vi forventer at både regjeringen og Stortinget leverer et samlet løft for trygghet og tillit, ikke minst innen politi og grensekontroll, sier Olsen.

Satsing på PST

Den største enkeltsatsingen i justissektoren går til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I lys av det regjeringen beskriver som «den mest alvorlege tryggleikssituasjonen sidan andre verdskrigen», foreslås det en varig økning på 100 millioner kroner til PST.

I tillegg settes det av 10 millioner kroner for å øke situasjonsforståelsen rundt sammensatte trusler gjennom Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS), en satsing som deles mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og politiet.

Ungdomskriminalitet

Regjeringen viderefører innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet. Det foreslås å bevilge 44,6 millioner kroner for å utvide og videreføre ordningen med «hurtigspor» for straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. 

Satsingen mot organiserte kriminelle, som i 2025-budsjettet fikk en varig økning på 600 millioner kroner, blir også videreført i 2026.

Krav om nedleggelse av passkontor

Samtidig som det gis friske midler, stiller regjeringen tydelige krav om bedre ressursbruk. Politiet pålegges å utrede hvordan den underliggende kostnadsveksten kan reduseres. Regjeringen mener politiet kan skape et handlingsrom i sitt eget budsjett på 117 millioner kroner gjennom tiltak som redusert reisevirksomhet og bedre arbeidstidsplanlegging.

Som et konkret effektiviseringstiltak vil regjeringen, etter politifaglige råd, legge ned 14 passkontor som har hatt lavt besøkstall. Kapasiteten skal erstattes med passbusser.