Sjefen ber deg bli litt til. Får du overtid?

Klokka nærmer seg fire, og du er klar for å gå hjem. Da kommer spørsmålet fra sjefen: Kan du bli en halvtime til?

Du sier ja. Men betyr det at du skal ha overtidsbetalt?

Ikke nødvendigvis.

Selv om du jobber lenger enn avtalt, er det ikke sikkert du har krav på overtidstillegg. Det kommer blant annet an på hvor mye du har jobbet, og hvilke avtaler som gjelder på arbeidsplassen.

Når begynner egentlig overtiden?

For de fleste går grensen ved ni timers arbeid i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av sju dager.

Men mange har kortere arbeidsdager. En vanlig fulltidsstilling er for eksempel på 37,5 timer i uka, eller 7,5 timer om dagen.

Si at du vanligvis jobber 7,5 timer. Sjefen ber deg bli en halvtime ekstra, slik at du ender på åtte timer.

Den ekstra halvtimen regnes som merarbeid, ikke overtid etter loven. Du har altså jobbet mer enn avtalt, og skal normalt ha betalt for den ekstra tiden. Men du har ikke nødvendigvis krav på overtidstillegg.

Mange tariffavtaler gir nemlig bedre rettigheter enn loven, for eksempel overtidstillegg allerede etter 7,5 timer.

Noen arbeidstakere, blant annet enkelte som jobber turnus eller skift, har også kortere grenser i selve loven.

Har du en avtale om at arbeidstiden kan fordeles ulikt mellom dagene eller ukene, kan du dessuten i noen tilfeller jobbe lengre dager uten at det regnes som overtid.

Hva hvis du jobber deltid?

Har du en deltidsstilling og tar en ekstra vakt, er ikke det nødvendigvis overtid heller.

Etter arbeidsmiljølovens vanlige regler får du ikke automatisk overtidstillegg selv om du jobber mer enn stillingsprosenten din. Du får normalt vanlig lønn for ekstratimene, men en tariffavtale kan gi deg bedre betalt.

Nå er det imidlertid strid om dette innebærer ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte.

Flere dommer har utfordret ordningen, og regjeringen arbeider med å finne en løsning. Spørsmålet er ennå ikke endelig avklart.

Har du jobbet mye ekstra i en deltidsstilling, kan det derfor være lurt å undersøke om du har krav på etterbetaling.

Hvor mye ekstra får du betalt?

Når du først jobber overtid, har du krav på vanlig timelønn pluss minst 40 prosent ekstra.

Enkelte arbeidsplasser har avtaler som gir 50 eller 100 prosent tillegg.

Vil du heller ta fri senere? Det kan du avtale med sjefen. Men avtalen må være skriftlig, og du skal fortsatt få utbetalt overtidstillegget.

Har du fleksitid, kan du gjerne jobbe lenger én dag og gå tidligere en annen. Timene blir da normalt plusstid som du kan ta ut som fri.

Men det er forskjell på å velge å jobbe lenger selv og å bli bedt om det av sjefen. Har du krav på overtidsbetaling, kan ikke arbeidsgiveren bare føre timene som fleksitid for å slippe tillegget.

Kan sjefen kreve at du blir?

Ja, men det må være en god grunn.

Sjefen kan for eksempel be deg jobbe ekstra hvis en kollega plutselig blir syk, eller det uventet dukker opp mye arbeid.

Men verken overtid eller annet ekstraarbeid skal brukes som en fast løsning fordi arbeidsplassen har for få ansatte. Behovet må være midlertidig.

Det finnes også grenser for hvor mye overtid du kan pålegges. Hovedregelen er maksimalt ti timer på sju dager, 25 timer på fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker.

I noen tilfeller kan det avtales eller gis tillatelse til mer. Arbeidsgiveren må uansett passe på at du får nok hvile.

Men kan du si nei?

Har du helseproblemer eller viktige omsorgsoppgaver, for eksempel barn som må passes, har du rett til å slippe ekstraarbeidet når du ber om det.

Du kan også be om å slippe av andre grunner. Sjefen må gi deg fri fra ekstraarbeidet dersom det kan vente eller gjøres av noen andre uten at det skaper problemer.

Du kan altså ikke alltid si nei, men sjefen kan heller ikke alltid kreve at du blir.

Hva hvis sjefen ikke har bedt deg?

Kanskje du stadig sitter igjen litt etter arbeidstid for å bli ferdig. Sjefen har aldri bedt deg om det, men vet godt at du jobber ekstra.

Kan du kreve overtidsbetaling?

Du kan normalt ikke bestemme deg for å jobbe overtid på egen hånd og deretter kreve ekstra betalt.

Men sjefen trenger heller ikke uttrykkelig å ha bedt deg om å jobbe overtid. Har arbeidsgiveren godtatt ekstraarbeidet, kan det likevel gi rett til overtidstillegg dersom du har jobbet nok timer til at det regnes som overtid.

Også en fast praksis med ekstraarbeid kan ha betydning. Men at sjefen vet at du jobber lenger, betyr ikke automatisk at du har krav på overtidsbetaling.

Teller de små minuttene også?

Må du møte et kvarter før vakten for å gjøre klart, eller bli igjen for å rydde etter stengetid?

Da er det arbeidstid som skal registreres, enten du har timelønn eller fastlønn.

Du skal normalt også ha betalt for ekstraarbeidet dersom tiden ikke allerede er dekket av lønnen eller arbeidstidsordningen din. Har du 200 kroner i timen, tilsvarer et kvarter 50 kroner.

Men det betyr ikke nødvendigvis at du har krav på overtidstillegg. Det kommer blant annet an på hvor mye du har jobbet og hvilke avtaler som gjelder.

Hva om overtid er inkludert i lønna?

Noen har en arbeidsavtale der det står at lønnen allerede dekker overtid.

Det kan være lovlig, men da må det komme tydelig fram hva som er vanlig lønn, og hva som skal dekke overtiden.

Du skal fortsatt få minst det du har krav på etter loven. Arbeidsgiveren kan heller ikke bruke en slik avtale til å se bort fra grensene for hvor mye overtid du kan jobbe.

Gjelder overtidsreglene for alle?

Nei, ikke alle.

Enkelte ledere og ansatte i såkalte særlig uavhengige stillinger er unntatt fra de vanlige overtidsreglene.

Det siste gjelder ansatte som har svært stor frihet til å bestemme både når og hvor mye de skal jobbe.

Men det er ikke nok å ha mye ansvar og fleksibel arbeidstid.

I oktober 2026 slo Høyesterett fast at en prosjektleder ikke hadde en særlig uavhengig stilling, selv om han hadde stor frihet til å organisere arbeidet sitt. Han kunne nemlig i liten grad styre sin egen arbeidsmengde og når oppgavene måtte gjøres.

Det er altså ikke stillingstittelen som avgjør, men hvor stor frihet du faktisk har i jobben.

Usikker på hva du har krav på?

Begynn med å sjekke arbeidsavtalen din. Der skal det stå hvor mye du skal jobbe, og hvordan overtid betales.

Sjekk også om arbeidsplassen har en tariffavtale som gir deg bedre rettigheter enn loven.

Mener du at du jobber mer enn du får betalt for, bør du føre oversikt over timene og ta det opp med arbeidsgiveren. Du kan også få hjelp fra en tillitsvalgt eller fagforeningen din.