Valgkampbidrag fra fagforeninger og andre
Valgkampbidraget til de politiske partiene var på 60 millioner kroner før høstens kommunevalg. Arbeiderpartiet og Høyre fikk mest penger. Til sammen fikk de to partiene 62 prosent av alle innrapporterte bidrag viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Parat er partipolitisk uavhengig og gir ikke penger til noen partier, men 80 prosent av bidragene til Arbeiderpartiet kom fra foreninger i arbeidslivet. Høyre fikk 74 prosent av pengene sine fra bedrifter.
– Jeg er glad for at vi kan prioritere å bruke medlemmenes penger på gode tjenester som direkte kommer medlemmene til nytte. Det vil aldri bli aktuelt for Parat å bruke penger på partistøtte. Skulle vi brukt millioner av kroner til dette måtte vi kuttet i andre tjenester, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
Ingen økonomiske bindinger
Ut fra SSB-tallene får Arbeiderpartiet nærmere 18 millioner kroner i partistøtte fra foreninger i arbeidslivet.
– Vi jobber mye med arbeidslivspolitikk, men er ikke økonomisk knyttet til noen partier. Det gjør at vi argumenterer på sak og får gjennomslag basert på faglig styrke. Vi slipper derfor å bli målt på hvor mye penger vi gir i bidrag, sier Olsen.
Mer lokal støtte
Flere kommune- og fylkespartier enn tidligere fikk støtte. Før valget var det nesten 80 kommunepartiledd som rapporterte om mottatte bidrag. Dette er langt høyere enn noen av de tre siste valgene. Før valget i 2013 var det kun sju kommunepartiledd som fikk penger, mens det var 23 i 2015 og 20 i 2017, skriver SSB.
Til tross for at lokalpartiene fikk mer penger, var det de sentrale partiorganisasjonene som fikk mesteparten av bidragene. Totalt 38,4 millioner ble gitt til de sentrale partiorganisasjonene. Det er nær 65 prosent av alle bidrag. Fylkespartileddene fikk på sin side 25 prosent av bidragene, mens kommunepartileddene mottok drøyt 10 prosent. Bidragene utgjør 20 prosent mer enn forrige lokalvalg.
Ap på topp
Bidragene fordelte seg slik: Arbeidet om lag 22 millioner kroner, Høyre 5,3 millioner kroner, Sosialistisk Venstreparti 5,7 millioner kroner, Fremskrittspartiet 5 millioner kroner, Venstre 3,2 millioner kroner, Senterpartiet 2,6 millioner kroner, Kristelig Folkeparti 2,2 millioner kroner, Miljøpartiet De Grønne 1,7 millioner kroner, Rødt 1 million kroner og øvrige partier 1,1 millioner kroner.
Politiske partier kan motta pengegaver fra private aktører. Giveren må være norsk og ikke et offentlig kontrollert foretak. I valgår må partiene rapportere inn alle gaver over 10.000 kroner fra 1. januar fram til fredag før valgdagen.
