Likelønnsdagen 2026:
Vekk med l(kj)ønnsforskjellen!
Kommentar: YS-leder Hans-Erik Skjæggerud
Av YS-leder Hans-Erik Skjæggerud
I dag markerer vi likelønnsdagen, fordi kvinner i snitt tjener 87,9 prosent av det menn gjør for å jobbe et årsverk. I fjor markerte vi likelønnsdagen 19. November. Antall gratisarbeidsdager kvinner ga i fjor var altså én mindre enn i år. Det betyr at utviklingen går feil vei. Det synes jeg er irriterende.
Vi vet mye om kjønn og lønn. Forrige uke ga Bufdir oss et enda bredere bilde av ståa for økonomisk likestilling, da de lanserte rapporten om kjønnsforskjeller i inntekt og andre økonomiske ressurser, skrevet av Oslo Economics. Analysen viser at kvinner og menn har ulik lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt og trygdeoverføringer.
Kvinner tjener bare 74 prosent av menns lønn
Gjennomsnittskvinnens totale inntekt er kun 74 prosent av mannens.
Høyere inntekt gir også større mulighet til å spare, og større mulighet til å ta risiko. Det vises også i formuesstatistikken. I 2023 var den gjennomsnittlige nettoformuen 2,3 millioner for menn og 1,8 millioner for kvinner. Menn eier mer bolig og eiendom enn kvinner, og tre ganger så mye aksjer og fond.
Inntektsulikheten har blitt mindre noe mindre de siste årene. Det er bra, men formuesulikheten har økt de siste ti årene. Det er mindre ulikhet mellom yngre generasjoner av kvinner og menn enn mellom eldre. Men forskjellene er vesentlige også blant unge: Blant de som er født i siste halvdel av 80-tallet er kvinners andel av menns inntekt kun 80 prosent.
Noen få menn har latterlig høy inntekt
Mye av ulikheten drives av at noen ganske få menn har latterlig løy inntekt, og enorme formuer. Sånn sett er økonomisk ulikhet mellom kjønnene også et uttrykk for den generelle ulikheten i samfunnet, men forskjellene eksisterer også mellom mennesker med mer normal økonomi.
Inntekten til mediankvinnen, den «typiske» kvinnen, som har like mange over seg som under seg i inntektsfordelingen, mottar 40 000 mer i trygd, men hele 200 000 mindre i lønnsinntekt enn mannen.
Mediankvinnen og -mannen har omtrent ikke kapitalinntekter og næringsinntekter, forteller rapporten fra Oslo Economics. Lønn er altså den desidert viktigste ulikhetsdriveren for de aller fleste av oss.
Kvinner jobber oftere deltid
Kvinner tjener mindre enn menn fordi deltidsandelen er høyere, og fordi de jobber i sektorer, yrker, bransjer og virksomhet som gir lavere lønn.
Det er det også en kjønnsforskjell i lønn vi ikke helt kan forklare: Institutt for samfunnsforskning viste i 2024 at en kvinne som har samme yrke i samme virksomhet som en mann, i snitt tjener 5 prosent mindre enn ham.
Kjønnsforskjellen er størst for de med høye inntekter og bonusordninger, men definitivt til stede også blant arbeidstakere med lave og vanlige faste lønninger.
Hva kan vi så gjøre med ulikheten?
For det første: kvinner må jobbe. Ute i norske virksomheter jobber våre tillitsvalgte hver dag, for å sikre skikkelig og rettferdig behandling på arbeidsplassene. Arbeidsvilkårene skal være slik at det er mulig å stå i jobb, gjennom ulike livsfaser. Kvinner skal ikke støtes ut av arbeidslivet for tidlig.
For det andre: skrell vekk dårlige begrunnede forskjeller i arbeidsoppgaver og lønn. Eventuelle forskjeller i lønn og arbeidsvilkår på arbeidsplassen skal være saklig begrunnet. Rekrutteringsprosesser skal ikke diskriminere, hverken direkte eller indirekte. Stillingsannonser og kvalifikasjonskrav skal formuleres slik at kvalifiserte søkere føler seg kallet uavhengig av kjønn, og søkere skal vurderes ut fra objektive kjennetegn, ikke ut fra den udefinerte graden av «god stemning» i intervjusituasjonen.
Om kvinner har lavere lønn enn menn av uforklarlige grunner, reagerer våre tillitsvalgte på det i lønnsforhandlingene. Slik får vi forhåpentligvis flere sultne og dyktige kvinner inn i lederstillinger, den uforklarte fem-prosenten til å krympe, og den irriterende utviklingen i retning av økt lønnsulikhet til å snu tilbake.
Jeg håper det er mer enn ett år til neste likelønnsdag!