Vil gi Arbeidstilsynet sterkere virkemidler

– Vi skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv i Norge, og det skal aldri lønne seg å bryte loven. De seriøse bedriftene skal løftes i konkurransen med de useriøse. Derfor vil vi gi Arbeidstilsynet mer makt og sterkere virkemidler overfor de mest useriøse virksomhetene, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

Parats leder, Unn Kristin Olsen, er positiv til regjeringens forslag. Parat har lenge bedt om at Arbeidstilsynet styrkes. Olsen sier at Parat hver dag jobber for et trygt og seriøst arbeidsliv, med et ønske om høy organisasjonsgrad og tariffavtale i alle bedrifter.
– For å få bukt med arbeidslivskriminalitet og sosial dumping må det være reelle sanksjonsmuligheter, så får vi på et senere tidspunkt vurdere om regjeringens forslag er gode nok, sier Olsen.

Foreslår ni større endringer i AML

Forslagene til endring i loven skal gjøre det lettere å avdekke og følge opp virksomheter som bevisst omgår regelverket. Målet er å gi Arbeidstilsynet bedre tilgang på informasjon, gjøre det enklere å gjennomføre tilsyn og gi mer effektive sanksjonsmuligheter.
– At deler av arbeidslivet er utsatt for arbeidslivskriminalitet, gir konsekvenser både for de seriøse bedriftene, for arbeidstakere og for samfunnet. Derfor må vi gjøre det vanskeligere for useriøse aktører. Med våre forslag vil det bli vanskeligere å unndra seg tilsyn, sier Brenna.

Det er foreslått totalt ni større endringer. Regjeringen vil at Arbeidstilsynet skal kunne innhente informasjon fra tredjeparter når man mistenker fabrikkerte dokumenter, at tilsynet kan sikre bevis og gjøre nødvendige tiltak for å få adgang til et arbeidssted.

Regjeringen vil også at Arbeidstilsynet skal kunne gi enkeltpersoner gebyr på nærmere 3 millioner kroner, eller 25 G. Det retter seg spesielt mot ledere for virksomheter, og er særlig tiltenkt de som spekulerer i konkurs, eller tar andre grep i et forsøk på å unngå sanksjoner.

Et ledd i styrking av Arbeidstilsynet

Lovforslagene må ses i sammenheng med regjeringens samlede tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Siden 2022 har regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 90 millioner kroner, og i 2022 kom handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet med flere omfattende tiltak. I 2024 hevet regjeringen beløpsgrensen for overtredelsesgebyr til 50 G, omtrent 6 millioner kroner. – Vi må reagere når arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Det kan føre til økte forskjeller, svekke den norske modellen og rekrutteringen til viktige yrker, sier Brenna.

Proposisjonsutkastet inneholder følgende hovedforslag:

Opplysningsplikt for tredjeparter. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet etter nærmere vilkår skal kunne innhente opplysninger også fra andre virksomheter enn den det føres tilsyn med, f.eks. fra leverandører til eller kunder av tilsynsobjektet.

• Ved tilsyn kan Arbeidstilsynet i dag ikke ta med seg dokumenter eller andre bevis ved «tvang». Regjeringen foreslår å gi Arbeidstilsynet hjemmel til, etter beslutning fra tingretten, å foreta såkalt «bevissikring».
• - Ileggelse av overtredelsesgebyr «på stedet». Arbeidstilsynet ilegger i dag gebyr etter en skriftlig prosess med virksomheten i etterkant av tilsyn, bl.a. etter skriftlig forhåndsvarsel. Av effektivitetshensyn, og for å styrke gebyrets preventive effekt, foreslår regjeringen at Arbeidstilsynet ved klart konstaterbare overtredelser skal kunne gi overtredelsesgebyr under selve tilsynet.
• Overtredelsesgebyr til fysiske personer. Arbeidsmiljølovens hjemmel for overtredelsesgebyr gjelder i dag bare overfor virksomheter. I proposisjonen legges det frem forslag om å gi Arbeidstilsynet adgang til å rette overtredelsesgebyr mot den som i praksis leder virksomheten. Forslaget er særlig myntet på tilfeller der f.eks. en eier eller daglig leder sjonglerer flere selskaper, overfører midler mellom dem og spekulerer i konkurser osv.
• Utvidelse av foreldelsesfrist. Regjeringen foreslår å utvide foreldelsesfristen for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr fra to til fem år.
• Bistandsplikt for politiet og hjemmel for maktutøvelse for Arbeidstilsynet: Det har vært tvil knyttet til politiets rettslige grunnlag for å bistå Arbeidstilsynet. Regjeringen foreslår en ny hjemmel i arbeidsmiljøloven som klargjør at politiet, når det er nødvendig, skal bistå Arbeidstilsynet ved gjennomføring av tilsyn og fullbyrdelse av vedtak. Det fremgår også uttrykkelig av forslaget at politiet kan anvende den makt som er nødvendig når de bistår Arbeidstilsynet.
• Regjeringen foreslår at Arbeidstilsynet selv kan iverksette nødvendige tiltak for å få adgang til et arbeidssted for å gjennomføre tilsyn etter loven. Dersom det er nødvendig, vil Arbeidstilsynets inspektører for eksempel kunne klippe over en hengelås eller tilkalle en låsesmed for å ta seg inn i et arbeidslokale.
• Arbeidstilsynets påleggskompetanse: Regjeringen foreslår også at arbeidsmiljøloven § 18-4 om Arbeidstilsynets inspeksjonsadgang innlemmes i Arbeidstilsynets påleggskompetanse. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet kan håndheve inspeksjonsadgangen gjennom de øvrige reaksjonsmidlene i loven.
• Tilsvarende endringer i allmenngjøringsloven, anskaffelsesloven og utlendingsloven: Endelig foreslås det at de nye virkemidlene også skal kunne brukes når Arbeidstilsynet fører tilsyn etter allmenngjøringsloven, utlendingsloven og anskaffelsesloven.