YS frykter FHI-kuttene truer partssamarbeidet
De kraftige budsjettkuttene i FHI-støtten har skapt reaksjoner. Nå advarer YS og Parat mot at innstrammingene kan true det viktige partssamarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
17. oktober var det høring i Stortingets finanskomité om forslaget til statsbudsjett for 2023. Parats leder, Unn Kristin Olsen, uttrykker bekymring knyttet til de foreslåtte FHI-kuttene.
– Parat stiller seg kritisk til et så kraftig kutt i budsjettene til FHI, sier hun under mandagens høring i finanskomitéen.
Advarte mot store kutt
Nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, fremhever at koronapandemien har vist hvilke konsekvenser en pandemi kan ha for samfunnet.
– Da er det svært uheldig at en fagetat som FHI påføres et så dramatisk kutt som regjeringen nå foreslår, sier han.
Skjæggerud peker på at pandemien ennå ikke er erklært for over og at ingen vet hva fremtiden bringer.
– Kuttene må ikke svekke fagmiljø av stor betydning for folkehelse og samfunnsberedskapen, uttaler han.
Frykter for partssamarbeidet
Flere frykter at de omfattende kuttene rammer partssamarbeidet – et samarbeid mellom organisasjoner som representerer arbeidstakere og arbeidsgivere. Det omhandler i hovedsak arbeidslivsspørsmål og er et av kjernepunktene i norsk arbeidsliv.
– Dette forslaget truer partssamarbeidet mellom tillitsvalgte og ledelse, sier Pål Arnesen, leder i YS stat, som er redd for at kuttene kan utfordre spillereglene i arbeidslivet.
Arnesen mener det er åpenbart at dette i tillegg til å true partssamarbeidet, rammer fagkompetanse og beredskap.
– Jeg gir tillitsvalgte full støtte og deler deres bekymring for at budsjettkuttet kan føre til dårligere beredskap i fremtiden.
Politisk hastverk rammer samarbeidsprosessen
Truls Bjørhei, administrativt ansvarlig for statsansatte i Parat, er også urolig for hvordan budsjettforslaget kan påvirke samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
– Kutt som kommer såpass brått er en fare for partssamarbeidet, sier han.
Bjørhei påpeker at store budsjettkutt krever at de aktuelle partene får god tid til å se på hvilke alternativer som finnes sammen.
– Hele modellen er basert på at partene på virksomheten skal kunne finne gode løsninger. Med så store kutt og så korte frister skapt av politikeres hastverk, blir det ikke anledning til de gode prosessene som hovedavtalen legger opp til. Da blir ofte resultatet middels og prosessen svak, sier han.
