ABE-reformen passerer ti milliarder, men fortsatt nei til å evaluere

Idet den fjerde budsjettsesongen med ABE-kutt er i gang, og stadig flere røster hever seg med krav om å se på effekten av kuttene, har regjeringen funnet fram ostehøvelen på ny. Fagbevegelsen og opposisjonen fortsetter å kreve evaluering.

Vil ABE-skjerme helsesektoren

Øynene rettes mot Senterpartiet og Kristelig Folkeparti: Vil de endre syn denne høsten med tanke på å få en evaluering på bordet, eller klarer regjeringen å friste med tilstrekkelige godbiter på andre områder slik at det fortsatt forblir et klart mindretall for å se nærmere på ABE-effekten?

Parat-bladet har spurt KrFs finanspolitiske talsmann på Stortinget, Kjell Ingolf Ropstad, om høstens behandling av ABE-kuttene. Han skriver i en e-post at KrF er tilhengere av å stimulere til kostnadskontroll og effektivisering i offentlig sektor, og at partiet ser ABE-reformen som ett av flere virkemidler for å bidra til dette.

– Vi er imidlertid opptatt av å skjerme helsesektoren for ABE-krav, siden den allerede preges av stor oppmerksomhet om kostnader, sier Ropstad.

– Hvilke betingelser stiller du og KrF, hvor går smertegrensen med hensyn til størrelsen på kutt i neste års budsjett?

– Hvor store ABE-kravene skal være for neste år, har vi ikke tatt stilling til ennå. Det bør være en balanse mellom rimelig grad av effektivisering og tilstrekkelig rom til å opprettholde tjenestene.

Senterpartiet står også på et nei til evaluering, men presiserte i finanskomiteen før sommeren at ABE-kuttene ikke må føre til sentralisering eller dårligere tjenestetilbud.

– Disse medlemmer vil påpeke at en rekke av byråkratikuttene regjeringen har gjennomført, ikke har svart til disse forventningene, anmerket Senterpartiets medlemmer med partileder og finanspolitiske talsperson Trygve Slagsvold Vedum i spissen da SVs forslag om ABE-evaluering ble behandlet i komiteen.

Salderingsverktøy

For den blågrønne Solberg-regjeringen er ABE-kuttene med ostehøvel blitt et yndet verktøy for å få budsjettet gjennom i Stortinget. Dette påpekte stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet da ABE-reformen ble debattert under Arendalsuka i august.

Hun påpekte at kuttene i salderingen år for år har endt på mer enn 0,5 prosent – det har blitt 0,6, 0,7 og 0,8 prosent de tre foregående årene.

– Det summerer seg opp til ni milliarder i kutt, påpekte Christoffersen og fortsatte: – Dette er ganske uforutsigbart, og vi vet ikke hvilke konsekvenser det er snakk om.

Ap, sammen med Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støtter et forslag fra SVs stortingsrepresentanter om å evaluere ABE-reformen i forbindelse med budsjettet for 2019. Forslaget ber om en framskriving som viser de totale konsekvensene av ABE-reformen for alle etater og andre berørte enheter i offentlig sektor, ut denne stortingsperioden, til 2025 og til 2030. Forslaget falt i Stortinget.

Tidligere i år publiserte Dagsavisen kommentarer fra flere bekymrede etatsdirektører, blant annet Statens helsetilsyn som varslet nedprioritering av tilsynsoppgaver dersom kuttene fortsetter. Noe som igjen vil føre til svekket tilbud til pasienter og brukere.

Kriminalomsorgen på grensen

En analyse Oslo Economics og Agenda Kaupang foretok for Justisdepartementet i januar 2018, viser at ABE-reformen har fått konsekvenser for driften av kriminalomsorgen. Etter at reformen ble iverksatt, har det oppstått store regionale forskjeller i hvordan driftssituasjonen for fengslene har utviklet seg.

– Dersom ABE-reformen også framover overlates til den enkelte enhet, kan dette gå på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud, konkluderer analysen – med bakgrunn i at det ikke er utarbeidet en tiltaks- og effektiviseringsplan for etaten samlet eller på regionalt nivå knyttet til ABE-reformen.

Analysen konstaterer at ABE-reformen i den perioden som er vurdert, ikke har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen.

– Men mange påpeker at ytterligere effektiviseringspotensial nå ligger i hvordan kriminalomsorgen som helhet er organisert, heter det i rapporten.

Mer effekt av egen reform

En analyse revisjonsselskapet BDO har foretatt av Politi- og lensmannsetaten, viser til at andre typer reform- og utviklingsarbeid i etaten enn ABE-reformen forventes å gi effektiviseringsgevinster. Både nærpolitireformen, herunder standardisering av en rekke funksjoner samt prosjekt Politiarbeid på stedet, og arbeidet med virksomhetsstyring er eksempler på konkrete prosesser som vil gi reell effektivisering av tjenestemennenes og øvrige ansattes hverdag.

– Det vi dermed ser er at det arbeidet som faktisk gjøres for å effektivisere etaten, skjer utenom ABE-reformen. ABE-reformen framstår således i stor grad som en «tilleggseffektivisering» som må tas ut parallelt med at etaten allerede søker å realisere gevinster av det målrettede reformarbeidet som finner sted, heter det i rapporten.

BDOs vurdering er at det hadde vært en bedre løsning å håndtere ABE-reformen gjennom et større felles ansvar i etaten for å identifisere og gjennomføre målrettede tiltak for å realisere kravene. I praksis er dette likevel vanskelig så lenge det er knyttet gevinstkrav også til alle effektiviseringstiltak som er satt i gang i tillegg til ABE-reformen.

Leder for YS Stat, Pål Arnesen sier det kuttes rått og brutalt, uten vilje til evaluering. Foto: YS

– Legg ostehøvelen tilbake i skuffen!

Leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, inviterte til ABE-debatt under Arendalsuka. Ifølge Arnesen er dette en reform regjeringen holder tett til brystet, uten vilje til å verken endre eller evaluere. Det kuttes rått og brutalt med ostehøvelen.

– Putt ostehøvelen tilbake i skuffen på kjøkkenet, oppfordrer Arnesen.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud fulgte opp.

– Kutt må komme etter konkrete, gode, kvalifiserte vurderinger i virksomhetene og i dialog med de ansatte som sitter nærmest brukerne for å finne løsninger. Å ikke gjøre det er en ansvarsfraskrivelse fra politikerne, de gjør ikke de prioriteringer de er valgt for å gjøre, sier Skjæggerud.

Han oppfordrer regjeringen til å lære av privat sektor: Der spør styret dem som driver virksomheten om hva man kan gjøre for å oppnå effektiviseringsmål, før tiltak besluttes.

Fra regjeringspartiet Høyre gjorde stortingsrepresentant Vetle Wang Soleim fra Møre og Romsdal iherdige forsøk på å tilbakevise kritikken av ABE-reformen.

– Det er rom for etater og departementer å spille opp og komme med forslag til løsninger som kan gjøre strukturelle endringer i den etaten en driver. Selvfølgelig er det mulig for regjeringen å prioritere opp tiltak som gjør at en sparer enda mer penger, og som gir enda mer produksjon eller høyere effektivitet på sikt, sa Soleim i Arendal.

Skjæggerud pekte på at kuttene kan gå ut over inntektspotensialet i «inntektsetatene» skatt og toll, som med gode ressurser og investeringsvilje kunne stått for en større inntjening for staten.

– Store verdier kan gå tapt dersom en sulteforer den type etater, sier Parat-lederen.

Skjæggerud trekker fram prosjektet med å digitalisere domstoladministrasjonen som et eksempel på hva som kan gjøres for å oppnå bedre tjenester.

Vanskelig og byråkratiserende

Regjeringen har hele tiden vist en kald skulder til enhver tanke om å evaluere effekten av ABE-reformen.

Parat24 ba i slutten av august Finansdepartementet om innsyn i evalueringsprosessene for ABE-reformen. Kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen sier at det ikke pågår noen formell evaluering av ABE-reformen, og det foreligger heller ingen planer om dette.

Da Siv Jensen avviste kravet fra SV i Stortinget om en ABE-evaluering, skrev hun i et brev at det vil «være vanskelig og ressurskrevende å skulle informere Stortinget om konkrete budsjettkutt som er direkte knyttet til ABE-reformen». Det begrunner hun med at det ikke foreligger detaljert informasjon om hvordan rammekutt med utgangspunkt i ABE-reformen er fordelt på enkeltvirksomheter, som følge av at hver statsråd kan omprioritere innenfor sin budsjettramme.

Finansministeren fraråder også å synliggjøre i budsjettet de samlede ABE-kuttene i budsjettet for alle berørte enheter siden reformen ble innført, slik SV-representantene foreslo. Jensen mener det vil være «byråkratiserende» i tillegg til å være «vanskelig og ressurskrevende» å gjennomføre en evaluering.

Brevet fra finansministeren ble fulgt opp av stortingsflertallet da evalueringsforslaget fra Ap, SV, Miljøpartiet og Rødt ble avvist av flertallet. Senterpartiet sluttet seg også til flertallet for finansministerens og regjeringens syn om at en evalueringsprosess «vil skape unødvendig byråkrati uten å generere merverdi for innbyggerne».

Skuffelse i YS og Parat

Til Parat24 sier leder for YS Stat, Pål N. Arnesen, at han hadde klare forventninger om å bli involvert i en dialog og etter hvert også en evaluering av ABE-reformen.

– Signalene fra finansministeren var positive, og vi har hatt en krystallklar forventning om å bli involvert i en dialog rundt regjeringens «løpende evaluering» av reformen. Så langt har dialogen og evalueringen latt vente på seg, sier Arnesen.

Leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, sier han er skuffet over at regjeringen ikke synes å ta innspillene fra partene i arbeidslivet på alvor.

– Dette er en stor reform, som berører hele offentlig sektor. At regjeringen ikke synes å være interessert i å drøfte dette med de ansattes organisasjoner, og heller ikke vil evaluere ordningen, framstår for meg som relativt arrogant, sier Skjæggerud.

Parat-lederen lover at saken blir fulgt opp.

– Det er naturlig for oss å følge dette opp både gjennom hovedsammenslutningen vår, og gjennom hovedorganisasjonen vår. Det burde være en selvfølge, også for regjeringen, at en så omfattende reform blir gjenstand for en grundig evaluering, sier Skjæggerud.