Advarer mot press på demokratiet i Europa
Utviklingen i Europa preges av krig, politisk fragmentering og voksende ytterkrefter. Det var bakteppet da Tarjei Skirbekk og Jonas Bals diskuterte trusselbildet på Paratkonferansen 2026.
På Paratkonferansen 2026 rettet idehistoriker Tarjei Skirbekk blikket mot et Europa i politisk endring. Krigen i Ukraina, økonomisk stagnasjon og økende polarisering danner bakteppet når han beskriver et kontinent der de tradisjonelle folkepartiene svekkes.
– Denne krigen i Ukraina er ikke bare til en annen sted, den er veldig nært oss.
Skirbekk peker på at utviklingen ikke skyldes én enkelt faktor, men flere parallelle bevegelser: økonomisk usikkerhet, høyere geopolitisk spenning og velgere som opplever tap av kontroll over samfunnsutviklingen.
Når sentrum krymper
Skirbekk viser til Hellas som eksempel. Der falt sosialdemokratiet fra 44,7 prosent i 2007 til fire prosent fem år senere – en utvikling han omtaler som «pasokifisering», altså en total kollaps.
Når de største partiene krymper, endres maktbalansen, mener han. Parlamentene blir mer fragmenterte, regjeringsdannelser mer krevende, og ytterpartier får større innflytelse på retningen i politikken – også uten å sitte i regjering.
Ord som flytter grenser
Skirbekk advarer særlig mot hvordan politiske begreper og forståelser kan forskyves når ytterkrefter vokser.
– Det som kanskje er mest alvorlig, er at det snakkes om «re-immigrasjon» og om et illiberalt demokrati.
Han understreker at dette ikke bare handler om innvandringspolitikk, men om hvordan demokrati og rettigheter forstås. Når illiberale ideer får fotfeste, kan det påvirke synet på rettsstat, velferd og hvem som omfattes av fellesskapet.
– Historien rimer ofte
Forfatter og arbeidslivsrådgiver Jonas Bals tar ordet etter Skirbekk og går inn i de historiske linjene. Han viser hvordan autoritære ideer endrer form, men ikke nødvendigvis forsvinner.
– Historien gjentar seg ikke, men den rimer ofte.
Bals trekker fram eksempler fra mellomkrigstiden og etterkrigstiden og peker på hvordan demokratiske rettigheter kan undergraves gradvis – gjennom språk, symbolbruk og mobilisering rundt fiendebilder.
Et av hans hovedpoenger er at historisk bevissthet gjør det lettere å gjenkjenne slike mønstre.
– Da trenger vi historisk minne.
Mer enn partipolitikk
Selv om innfallsvinklene er ulike, peker begge på det samme alvorlige bakteppet: Når krig, økonomisk uro og politisk polarisering virker sammen, settes institusjonene på prøve.
På konferansen løftes dette som en del av et bredere trusselbilde. Spørsmålet er ikke bare hvem som vinner valg, men hvor robuste demokratiske spilleregler og samfunnsinstitusjoner er når presset øker.