AFP-endring kan gi milliontap

Pensjonsekspert og advokat i Parat, Andreas Moen, sier AFP er en suksess for alle som får ta del i ordningen.

– Noen mener at en allmengjøring av AFP kan være veien å gå, uten at Parat har tatt stilling til dette. Da tvinges alle arbeidsgivere til å bidra, sier Moen til Dagbladet.

Du kan miste retten til store pensjonsutbetalinger

En av konklusjonene i en omfattende evaluering av AFP-ordningen, som ble lagt om i 2011, viser at det er de såkalte kvalifikasjonsreglene som kan slå uheldig ut. Blant annet kreves det at en arbeidstaker må ha arbeidet minst sju av de ni siste årene i en AFP-bedrift. Glipper det her, kan det koste dyrt. Om lag 30 prosent av livsvarig pensjon kan ryke for hver fjerde arbeidstaker.

Ansiennitetskravet er strengere i den nye ordningen enn i den gamle. Ifølge beregninger har andelen som ikke har mulighet til å ta ut AFP, økt fra 7 prosent for de som er født i 1949 til 13 prosent for de som er født i 1955.

Direktør Inger Lise Blyverket i arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener ifølge Dagens Næringsliv at ordningen står for fall.

– Jeg tror ikke ordningen blir borte, men er enig med Blyverket i at ordningen fører til at bedrifter kvier seg for å inngå tariffavtale på grunn av AFP-kostnadene. Samtidig er det slik at arbeidstakere, særlig de over 50, har en større bevissthet om tariffavtaler og organisering, sier Moen.

Tariffavtale er en forutsetning for AFP, og AFP innebærer at bedriftene betaler 2,5 prosent av lønna inn i ordningen.

Vurderer endringer

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier hun er villig til å vurdere endringer for å gjøre ordningen mer forutsigbar og rettferdig.

– Men da må vi gjøre noe med selve innretningen framfor å lappe på noen av kvalifikasjonene, sier hun til NTB.

Noe av problemet er at det er svært vanskelig å blinke ut de såkalte sliterne som én bestemt og uttømmende gruppe.

– Hadde det vært mulig å identifisere dem i statistikken, så kunne du hatt en ordning som fanget opp den gruppen. Men fordi vi ikke klarer det, så kommer du ikke unna at noen faller for tidlig ut av arbeidslivet, sier hun.

Skogen Lund sier det ikke er en kvalifiseringsordning for pensjon som kan fange opp dem som faller utenfor.

– Dette er det trygdeordninger som må løse, sier hun.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forsking, er uenig med Skogen Lund og mener det er fullt ut mulig å identifisere denne gruppen slitere.

Flere jobber lenger

Rapporten slår eller fast at AFP-ordningen stort sett har fungert etter hensikten. Den nye ordningen skulle i utgangspunktet sikre pensjonssystemet bedre bærekraft og sørge for at flere står lenger i jobb.

Og tallene viser at flere kombinerer pensjon og jobb enn før. Mens én av fire i den gamle AFP-ordningen sluttet i arbeid ved 62 år, gjelder dette om lag én av seks i den nye ordningen. Og av dem som tar ut AFP før 67 år, kombinerer 60 prosent uttak av pensjon med inntektsbringende arbeid. Andelen er mer enn tredoblet etter pensjonsreformen.

Spørsmålet er hvem disse arbeidstakerne er, som kombinerer arbeid og pensjon – og ikke minst hvem som ikke makter dette.

Gavepakke

Ordningen ble i 2011 endret fra å være målrettet inntektssikring for de såkalte sliterne, til å bli et livsvarig tillegg uten avkortning hvis man fortsatt jobber.

– Det medførte at en mistet konsentrasjonen på den opprinnelige målgruppen, noe som innebærer at de som fortsetter å jobbe kan få meget gode inntekter, heter det i rapporten.

Det er ventet at avtalefestet pensjon (AFP) blir tema i hovedtariffoppgjøret 2018.

Les hele rapporten: Evaluering av AFP i privat sektor.

Fakta om AFP-ordningen

* Avtalefestet pensjon (AFP) så dagens lys i tariffoppgjøret i 1988 og var i utgangspunktet en ren tidligpensjonsordning. Formålet var å gi slitne arbeidstakere muligheten til å trappe ned fram til pensjonsalderen på 67 år.

* I tråd med pensjonsreformen ble AFP-ordningen lagt om fra 2011, fra å være en tidligpensjonsordning til å gi livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden – uten avkortning ved inntektsbringende arbeid.

* For å få AFP må en være ansatt i en bedrift som er tilsluttet ordningen. I tillegg må en ha vært omfattet av ordningen i minst sju av de ni siste årene før fylte 62 år, være ansatt i minst 20 prosent stilling og ansatt i en AFP-bedrift de siste tre årene før uttak.

* Om lag 40 prosent av alle ansatte i privat sektor var i 2016 omfattet av AFP-ordningen. Og av totalt 57.700 mottakere av privat AFP i 2016, utgjorde menn 74 prosent.

* Dette skyldes delvis at nesten to av tre arbeidstakere i privat sektor er menn, men også at færre kvinner oppfyller kravene til tidlig uttak. Ordningen er samtidig med på å løfte pensjonsnivået til mange kvinner over grensen for førtidspensjon. @NTB