
Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger øker
I mars mottok 3,4 prosent befolkningen i alderen 18 til 66 arbeidsavklaringspenger. Økningen er størst blant unge mellom 18 og 24 år, og blant personer med psykiske lidelser.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
118 100 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 1. kvartal 2020. Det er en klar økning så langt i 2020 på 3 200 personer (2,8 %).– Utviklingen mot slutten av 2019 var preget av en stabilisering i antall mottakere. I løpet av de første tre månedene i 2020 ser vi en klar økning. Dette skyldes delvis at personer som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger kommer tilbake på ytelsen. Mange av disse vil kunne ha vært ute i en karensperiode på minst ett år. I tillegg har endringer i regelverket grunnet koronaviruset ført til en lavere avgang fra ordningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.
Stor økning i mottakere under 24 år
Statistikk fra NAV viser at det ved utgangen av 1. kvartal 2020 var 12 800 personer i aldersgruppen 18 til 24 som mottok AAP. Dette tilsvarer 2,7 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Sammenliknet med utgangen av forrige kvartal økte antallet med rundt 800 personer. Det har vært en gradvis økning i mottakere under 20 år gjennom store deler av 2019, og nå ser vi i tillegg en økning i aldersgruppen 20-24 så langt i 2020.
For andre aldersgrupper har det så langt i 2020 vært en økning på 2 400 personer (2 %) sammenlignet med utgangen av desember 2019. I aldersgruppen 40 til 66 økte antallet personer med AAP med rundt 2 000 fra utgangen av forrige kvartal. De siste 12 månedene har det allikevel vært en reduksjon på nær 5 000 personer.
Stor økning for personer med psykiske lidelser
I løpet av 1. kvartal 2020 er antall personer som mottar AAP økt for alle de store diagnosegruppene. Størst økning ser vi blant dem med psykiske lidelser hvor antallet er økt med rundt 1 500 personer i løpet av årets tre første måneder. Disse utgjør alene 49 prosent av den totale økningen i perioden. Det er spesielt blant de med angst og depressive lidelser hvor vi ser en økning i antall personer.
Det er særlig blant de yngste aldersgruppene at andelen med psykiske lidelser er høy. Når antall mottakere i denne gruppen øker, er det forventet at dette gjenspeiles i en økning for diagnosegruppen psykiske lidelser. Vi ser samtidig at økningen skyldes en økning for dem i aldersgruppen 30 til 49, spesielt gjelder dette personer med angst og depressive lidelser.
Økning i antall mottakere i alle fylker
Det var en økning i antall personer som mottar AAP i alle fylker i løpet av 1. kvartal 2020. Størst økning er det i Rogaland hvor antall mottakere ved utgangen av mars lå på 10 200, en økning på 490 personer fra utgangen av fjoråret. Lavest økning ser vi i Oslo og Troms og Finnmark, hvor antallet er økt med henholdsvis 22 og 50 personer. Sammenliknet med for ett år tilbake er Rogaland det eneste fylket hvor vi ser en markant økning (4 prosent).
For de over 50 er økningen størst for personer med muskel- og skjelettlidelser. Dette gjenspeiles også i fordelingen blant mottakere hvor muskel- og skjelettlidelser overtar som den vanligste diagnosegruppen for de eldste.
Høy tilgang i starten av 202017 800 personer startet å motta arbeidsavklaringspenger i 1. kvartal. Dette var den klart høyeste tilgangen i løpet av et enkelt kvartal siden den første måneden etter innføring av ytelsen tilbake i 2010. Av de som har hatt tilgang i løpet av perioden har i underkant av 40 prosent mottatt AAP på et tidligere tidspunkt. Andelen har vært jevnt økende over tid, men vi ser likevel at den tiltar i løpet av de siste 9 månedene.
Dette skyldes sannsynligvis personer som kommer tilbake etter endt karensperiode. De fleste i gruppen med tilgang i 1. kvartal som også tidligere har mottatt AAP, var registrert med nedsatt arbeidsevne eller som arbeidssøker 2 måneder før tilgang.
FAKTA
Regelverksendringer for AAP
1. januar 2018 ble regelverket for å få innvilget AAP strammet inn. Blant annet ble ordinær periode med AAP redusert fra 4 til 3 år, og det ble innført en 2-årsgrense på hvor lenge du kan få AAP utover ordinær stønadsperiode.
Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer påvirker også de som mottok AAP før regelendringene ble innført.
Regelverket er ytterligere endret i forbindelse med koronaviruset og det er gitt anledning til å utvide perioden med rett til AAP ut over ordinær stønads- og vedtakslengde.
Regelendringer på grunn av korona
Som følge av koronasituasjonen, er det vedtatt midlertidige endringer i AAP-regelverket når det gjelder krav til aktivitet og forlengelse av perioden med ytelsen.