Bekymret for domstolutvikling
Stortinget vedtok mandag flere endringer i domstolloven, deriblant fordeling av sakene i tingrettene og endring i rettskretsene. Tillitsvalgt for Parat i domstolene, Rita Boine, er redd for at de nye lovendringene vil føre til et A- og B-lag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vedtaket som ble fattet mandag er ifølge Boine relativt vagt når det gjelder domstolstrukturen.
– Ingenting er klart konkludert, og dette skaper mer usikkerhet. Vi støtter ikke en utvikling der ressurser og kompetanse styres inn mot enkelte rettssteder, og er bekymret for at denne endringen skal resultere i et A- og B-lag, sier hun.
Selv om vedtakets formål ifølge Stortinget er å sikre befolkningen nærhet til domstolene og opprettholde kompetansearbeidsplasser i distriktene, legger lovendringene likevel opp til sentralisering i viss grad.
– Dette er bekymringsfullt, og vil innebære mer byråkrati og mer administrasjon. Noen rettskretser har fått flere kommuner, andre har fått færre. Rettskretsene som nå har blitt tildelt flere kommuner får også tildelt ekstra midler og flere stillinger, mens kretsene som er fratatt kommuner vil få mindre sakstilgang, og vi er bekymret for arbeidsplassene. Mange er redde for å miste jobben, sier Boine.
Saksbehandlerne stiller ifølge Boine svakest når det gjelder eventuelle nedbemanningsprosesser.
– Derfor er det nå uhyre viktig at saksbehandlerne blir inkludert i prosessen videre, både på de enkelte rettsstedene og i det store bildet. Saksbehandlerne er førstelinjen for publikum, og de gir viktig veiledning. Vi kommer til å fortsette å jobbe for at saksbehandlerne skal bli hørt i denne prosessen, sier hun.
Stortingsvedtaket har i tillegg gjort at man ifølge Boine er skeptisk til den samiske dimensjon.
– Rettssikkerheten blant samene vil bli svekket, sier hun.
