Delt i synet på innvandring
Det er flere som mener at innvandring bra for Norge enn som mener det er dårlig. Samtidig er det en høyere andel som mener Norge bør ta imot færre innvandrere enn andelen som mener vi bør ta imot flere.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det viser Integrerings- og mangfoldsdirektoratets, IMDi integreringsbarometer 2020. Totalt 2.968 personer er spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i november og desember i fjor.
Vi er mer positive til flyktninger, og andelen som ønsker å ta imot flere flyktninger er høyere enn andelen som ønsker å ta imot arbeidsinnvandrere. Fire av ti mener hjemkommunen bør bosette flere flyktninger.
Kun to av ti mener integreringen går bra
Hele 47 prosent svarer at integreringen i Norge fungerer ganske eller meget dårlig. Det er i tråd med svarene fra de foregående barometrene. Integrering er et felles ansvar. Respondentene mener at utfordringene med integrering skyldes mangelfull innsats både fra innvandrerne selv, fra norske myndigheter og fra befolkningen.
– Funnene fra integreringsbarometeret understreker viktigheten av at vi har en fortsatt bred satsing på feltet og må jobbe sammen. Det å beherske norsk er nøkkelen til god integrering, og der har regjeringen kommet med nye tiltak som vi mener vil gjøre integreringen i Norge enda bedre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.
Det er middelaldrende menn med lav utdanning som er mest negative til innvandring. Holdningene til innvandring og integrering henger sammen med andre kjennetegn ved respondentene. For eksempel er kvinner, unge og høyt utdannede i større grad positive til innvandring enn menn, middelaldrende og lavt utdannede
Skeptiske til muslimer
En betydelig andel av befolkningen er skeptiske til muslimer spesielt. 52 prosent mener verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. 70 prosent er skeptiske til personer med «sterk muslimsk tro», rapporten viser at skepsis til religiøse ikke kun handler om spesifikke religioner, men også om hvor «sterk» troen oppfattes.
Flere er skeptiske til personer med «sterk kristen tro» (54 prosent) enn de som er skeptiske til personer med «moderat muslimsk tro» (34 prosent).
Religiøse symboler
Undersøkelsen viser også at det er stor spredning i holdninger til ulike religiøse plagg og symboler. Over 80 prosent er negative til bruk av nikab, uavhengig av om denne brukes på gaten, arbeidsplassen, som lærer i skolen eller av uniformert politi. Det er færre som er negative til bruk av hijab. Dersom hijab brukes på gaten, så stiller to av tre seg enten nøytrale til dette, eller er positive.
Det er mindre skepsis til bruk av turban og synlig kors.
Alle skal ha frihet
Det er en større andel som mener at innvandring er bra for landet, enn de som mener at det er dårlig. Fire at ti svarer at innvandring i hovedsak er bra for Norge, mens tre av ti svarer at det er dårlig for Norge.
– Alle skal ha frihet og like muligheter til å lykkes. Det å vokse opp i en fattig familie, eller å ha kommet til Norge på grunn av flukt, kan gi noen ekstra utfordringer. Det vil vi gjøre noe med. Derfor satser regjeringen stort på å bedre integreringen, sier Melby.
Tidligere målinger
Integreringsbarometeret 2020 er den niende målingen siden 2005. Grunntanken er å måle utvikling og eventuelle endringer i holdninger over tid. Du kan søke etter tidligere barometere på IMDis rapportside. Husk å huke av for arkiverte rapporter for å få en oversikt over alle tilbake i tid.
