Én av fem nordmenn frykter de ikke har råd til jul

19 prosent av befolkningen er bekymret for om de har råd til julefeiring i år. Blant barnefamilier gjelder det 24 prosent.

– Vi ser ingen bedring fra i fjor, og det bekymrer oss, sier assisterende sosialsjef Elin Herikstad i Frelsesarmeen.

Bekymringen er størst blant dem som allerede har en trang økonomi. I denne gruppen svarer to av tre (67 prosent) at de er redd for at pengene ikke strekker til i julen.

Barnefamilier merker presset

Én av sju nordmenn tror jula i år blir vanskeligere enn normalt på grunn av økonomien. Blant foreldre som oppgir dette, tror én av tre at barna deres vil merke situasjonen.
– Familiene vi møter, strekker seg langt for å finne løsninger og skape gode minner for seg og barna, selv om de kanskje ikke har råd til alt jula fører med seg, sier Herikstad.

Tallene viser også at 16 prosent av foreldre med hjemmeboende barn opplever at de ikke strekker til som forelder på grunn av økonomien.

Kutter på det meste

Mange planlegger å redusere juleutgiftene i år. Fire av ti sier de vil kutte ned på nye klær til jul, 37 prosent vil gi færre gaver til voksne, og 30 prosent vil kutte ned på sosiale aktiviteter. I tillegg svarer 16 prosent at de vil spare på julemat, mens 12 prosent oppgir at de vil kutte ned på gaver til barn.

Som i fjor svarer 19 prosent at de vil reise mindre til familie og venner fordi de ikke har råd.
– Dette er noe av det såreste jeg ser, fordi jula for mange er den ene tiden i året der de har mulighet til å treffe familien sin, sier Herikstad.

Psykisk belastning følger pengemangel

Frelsesarmeen peker på at konstant dårlig råd over tid også handler om mer enn selve regningene.
– Det å ha bekymringer knyttet til å få endene til å møtes fra dag til dag er en stor belastning, og åpenbart også skadelig for helsa, sier Herikstad.

Blant dem med lavinntekt er det mange som opplever psykiske plager som følge av økonomien. 53 prosent svarer at de ofte kjenner på indre uro eller nervøsitet, 46 prosent på håpløshet, 37 prosent på skam eller skyldfølelse, 35 prosent på søvnløshet og 29 prosent på ensomhet.

Flere får det bedre, men ikke alle

Samtidig viser barometeret et lyspunkt. 19 prosent oppgir at økonomien deres er forbedret det siste halvåret, det høyeste nivået siden målingene startet i august 2023.
– Det er virkelig positivt å se at så mange får det bedre. Men samtidig som flere sakte, men sikkert er på vei ut av dyrtida, har særlig de med lavinntekt fått forverret økonomi, sier Herikstad.

Én av sju gruer seg til jul

Én av sju nordmenn sier at de gruer seg til jul i år, omtrent det samme som i fjor. De fleste begrunner det med stress (44 prosent), forventningspress (39 prosent) og dårlig råd (36 prosent).
– Det er andre ting enn økonomien som kan gjøre hverdagen ekstra vanskelig i jula. Det kan være endret familiesituasjon, sykdom eller at man har mistet noen, sier Herikstad.

Frelsesarmeen forventer stort behov for julehjelp også i år, og oppfordrer folk til å se etter dem som har det vanskelig i sin nærhet.
– Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en liten forskjell i noens hverdag. Fattigdom og ensomhet kan være vanskelig både å fortelle om, eller å få øye på, sier hun.

Fattigdomsbarometeret for 4. kvartal 2025 er gjennomført i oktober (uke 42–44), i et landsrepresentativt utvalg på 2010 personer over 18 år. Feilmarginen er 1,0 til 2,2 prosentpoeng.