Er du med- eller motarbeider?

Haukerud ønsker at folk skal bli mer bevisst sin egen rolle ved å presentere ordentlige ting på en tullete måte.

Marked for det meningsløse

Haukerud er heller ikke fremmed for et lite spark til sin egen konsulentvirksomhet.

– Det er åpenbart et sug i markedet etter meningsløse produkter og konsulenttjenester. Der er vi tungt inne, sier Haukerud.

– Det er med andre ord mange som synes det er viktig å tulle og tøyse litt med hva som skjer i norsk arbeidsliv?

– Det kan virke sånn. Jeg har holdt på med dette i 17 år, og det virker ikke som om jeg skal bli arbeidsledig med det første. Men alvorlig snakket: Grunntanken er å presentere ordentlige ting på en tullete måte. Uten at vi mener de tingene vi tar opp, noe mindre alvorlig av den grunn, sier Haukerud.

– Hva er det egentlig ditt motarbeider-konsept handler om?

– Vår innfallsvinkel, eller prosess, som en «ordentlig» konsulent kanskje ville ha sagt, består i å få folk til å kjenne igjen situasjoner og problemstillinger fra sin egen hverdag på arbeidsplassen. Det skjer ved at vi snur ting på hodet og gir publikum muligheten til å møte seg selv i døra, men på en litt ufarlig måte. Derfor snakker vi for eksempel om «motarbeidersamtalen», om «worstshop» og om «gjemmekontor», sier han.

Latter åpner dører

Latteren, og engasjementet, kommer ifølge Haukerud både fordi publikum kjenner seg igjen i situasjonene som karikeres og fordi det under fleipen ligger et alvor og noen fornuftige tanker.

– Hadde vi bare vært morsomme, hadde ikke dette funket. Skjemt og alvor går hånd i hånd med andre ord. På den måten åpnes det kanskje også noen dører som ellers har lett for å forbli stengt, sier han.

Motarbeideren tar selvfølgelig sin egen medisin og holder «worstshops» både for private virksomheter og offentlige etater, i tillegg til flere av organisasjonene i arbeidslivet, Parat inkludert.

– Jeg har ikke noen tro på å komme utenfra og gjøre en rask analyse av virksomheten, for deretter å belære folk med mange års fartstid i hvordan deres arbeidsplass bør omorganiseres. Eventuelt hvilke visjoner og kjerneverdier som bør prege deres daglige dont, sier Haukerud.

Bevisstgjøring er nøkkelen

Han tror det er mye lettere å få med folk, både på virkelighetsbeskrivelsen og å nå et mål, hvis de selv begynner å tenke.

– Hvor befinner jeg meg i det bildet som nå er presentert? Hvordan forholder jeg meg til de utfordringene som blir skissert? Hvis vi, gjennom vår metode, får noen til å stille seg slike spørsmål, og gjerne på egenhånd, da har vi oppnådd et av våre viktigste mål: Bevisstgjøring, sier Haukerud.

Skal du få til en endring, uansett hvor du befinner deg i en organisasjon, er det ifølge Haukerud klokt å se seg selv litt i speilet av og til.

– Oi, er det sånn jeg bidrar. Eller er det slik jeg virker på andre eller selv blir påvirket, sier han.

– Har du forståelse for at mange medarbeidere lett blir motarbeidere, når de stadig utsettes for omstillinger og omorganisereringer, «clean desk» og «new public management»?

– Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk får nok av den slags. Men jeg har problemer med å forstå at man som alternativ velger anarki og sier: «Bare bestem, du, men jeg gjør tingene på min måte, åkke som.» Slik kan vi ikke ha det i norsk arbeidsliv, sier Haukerud.

Unødvendig frykt for endring

Haukerud sier han får litt hetta av disse foredragsholderne som han stadig støter på ved seminarer og konferanser, som klapper publikum på skulderen og sier: «Det er naturlig å være redd for endringer – jeg skjønner at dere lider og har det vondt».

– På denne måten skapes det bare unødvendig frykt og en konsensus som det ikke er grunnlag for. Ingen er så tilpasningsdyktige som oss mennesker. Er det noe vi kan, så er det å forholde oss til at nye ting skjer. Det vi er engstelige for, er at vi ikke vet hva som kommer, og ikke endringene i seg selv. Derfor er også poenget at innholdet i endringene må kommuniseres tydelig. Og det må være en mening med dem, sier han.

– Like fullt gir du, både i din egen Motarbeider-bok og når du står på scenen, god argumentasjon, for ikke å si ammunisjon, til dem som vil slå tilbake mot alt som kommer ovenfra?

– Det handler ikke om at bare en av partene alltid tar feil eller gjør håpløse ting, mens den andre parten bestandig er et uskyldig offer. Det er like teit at en leder setter i gang med en omorganisering mer eller mindre ubevisst, som at en medarbeider melder seg ut og sier nei til enhver forandring. Samtidig gir begge varianter grunnlag for diskusjon og kanskje grunnlag for en god latter, sier Haukerud.

– Så her er det med andre ord mer konsulentmat – for ikke å si marked for meningsløse produkter?

– Meningsløse problemstillinger krever meningsløse svar, så: JA!