EU-kommisjonen vil ha felles arbeidstilsyn

Det felleseuropeiske arbeidstilsynet ble først foreslått av EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker da han holdt sin tale om unionens tilstand i fjor høst. I forkant av møtet hadde statsminister Erna Solberg skrevet et brev hvor hun inviterte EU til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet.

Nå følger EU-kommisjonen opp med et formelt lovforslag, melder NTB

– Dette er avgjørende for å sikre et velfungerende europeisk arbeidsmarked, sier EUs arbeidskommissær Marianne Thyssen til NTB.

– Det vil hjelpe mennesker og bedrifter som flytter på seg, til å finne riktig informasjon, og det vil styrke samarbeide mellom medlemsland for å håndheve rettferdige og effektive regler, sier hun.

Flere oppgaver

Det nye kontoret skal i første rekke bistå nasjonale arbeidstilsyn i saker der det er snakk om grensekryssende virksomhet.

EU-tilsynet får flere oppgaver:

* Det skal gi informasjon til arbeidere og bedrifter om hvilke regler som gjelder når man bor eller arbeider i et annet EU-land enn hjemlandet.

* Det skal hjelpe nasjonale arbeidstilsyn i arbeidet med å håndheve reglene i saker som berører flere land. EU-tilsynet skal blant annet legge til rette for felles inspeksjoner.

* Det skal kunne tre inn og mekle i grensekryssende konflikter, for eksempel hvis et selskap setter i gang masseoppsigelser som rammer ansatte flere steder i Europa.

EØS-relevant

EU-kommisjonen har satt stempelet «EØS-relevant» på forordningen. Det betyr at samarbeidet i utgangspunktet også skal omfatte Norge.

Bakteppet for initiativet er at det i dag er 17 millioner europeere som bor eller arbeider i et annet EU-land enn hjemlandet. Antallet er nesten doblet på ti år, og EU-kommisjonen mener det må gjøres mer for å sikre rettighetene deres.

Det blir nå opp til EUs medlemsland og EU-parlamentet å diskutere forslaget videre. Kommisjonens håp er at tilsynet kan åpne dørene allerede i 2019 og være i full drift innen 2023.

Planen er at tilsynet på det tidspunktet skal ha rundt 140 ansatte og et årlig budsjett på drøyt 50 millioner euro, tilsvarende 478 millioner kroner.

I forbindelse med toppmøtet i høst og initiativet fra den norske regjeringen uttalte Erna Solberg til Dagsavisen at erfaringen fra Norge er at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om rene kriminelle nettverk, med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land.

– For å lykkes i kampen mot de kriminelle må de europeiske landene jobbe enda tettere sammen,sa Solberg til Dagsavisen.