Europa på etterskudd i møte med Kina
Under Vidsynkonferansen 2026 tegnet tre Kina-kjennere et bilde av en stormakt som ikke lenger bare tar igjen resten av verden, men som i økende grad setter premissene.
Kina har gått fra fattig utviklingsland til dominerende global stormakt på få tiår. Importen til Norge har økt kraftig, og kinesisk innflytelse merkes i stadig flere deler av økonomien. Spørsmålet er hva dette krever av Europa – og av Norge.
– Ikke en smart strategi
Erlend Ek, seniorrådgiver i Policy China, peker på at Europa står svakere i møte med kinesisk tempo og effektivitet. Når Kina først satser på en sektor, kan konkurransen bli så hard at marginene forsvinner raskt, mener han.
Tesla-eksempelet illustrerer gapet: I Shanghai produserer hver ansatt om lag 50 biler i året, mens tallet i Europa er rundt 25. Ek peker også på at Tesla i Kina selges langt billigere enn i Vesten.
– Det holder ikke å være reaktiv. Hvis Kina er de eneste som kan bygge det vi trenger, er det ikke en smart strategi å late som vi kan koble oss av, sier Ek.
Han beskriver situasjonen i Europa som alvorlig, og advarer mot at store arbeidsplasser forsvinner når produksjon og utvikling flyttes.
Sikkerhetspolitikkens midtpunkt
Jo Inge Bekkevold, seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier, understreker at rivaliseringen mellom USA og Kina nå er et midtpunkt i internasjonal sikkerhetspolitikk.
– Det er sjømaktrivaliseringen mellom USA og Kina som er midtpunktet i internasjonal sikkerhetspolitikk, sier Bekkevold.
Han peker på at Kina både har økonomisk tyngde og militære muskler, og at dette får ringvirkninger også for Norge.
– En viktig indirekte effekt er at USA trekkes vekk fra Europa og bruker mer ressurser på Kina, sier Bekkevold.
Han legger til at Kinas interesser i Norge endrer karakter. Tidligere handler det mye om norsk teknologi og kunnskap, mens sikkerhetspolitikk og Arktis nå får en tydeligere plass.
Myten om de som ble «løftet»
Kristin Dalen, forsker ved Fafo, tar et oppgjør med en formulering som ofte brukes om Kinas utvikling: at hundrevis av millioner er «løftet» ut av fattigdom.
– De har jobbet seg steinhardt ut av den fattigdommen, sier Dalen, og peker på at det er arbeidsfolk som skaper veksten og bygger landet.
Samtidig beskriver hun et arbeidsliv der uavhengige rettigheter og organisering står svakt. Den offisielle fagforeningen fungerer i praksis ikke som en fri motmakt, men som en del av systemet, slik hun forklarer det.
Dalen understreker at det går an å se både framgang og tilbakeslag på samme tid.
– Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig, sier hun, og peker på at sosiale ordninger kan bygges ut, samtidig som politiske rettigheter kan være sterkt begrenset.
Hun advarer også mot at Kina-debatten styres av frykt uten kunnskap.
– Reddsel uten å vite hva man er redd for, er veldig lite produktivt, sier Dalen.
Norges møte med Kina fremover
Panelet er samstemte i at Norge ikke kan møte Kina med kortsiktige refleks-svar, men må forstå mer og tenke mer langsiktig. Flere peker også på at Norge i praksis må orientere seg tett mot Europa i møte med Kina, både av hensyn til økonomi og sikkerhet.
– Vi må bli mer proaktive og ikke så veldig reaktive, som det blir formulert fra scenen.
