Fellesforbundet krever solid lønnshopp

Forbundsstyret vedtok tirsdag forbundets krav til årets tariffoppgjør. Etter to magre år skal lønna opp, er beskjeden.

Det er Fellesforbundet og Parat som forhandler med Norsk Industri. Dette oppgjøret omtales som frontfaget – og legger rammene for oppgjøret for andre sektorer i arbeidslivet.

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier Fellesforbundets forbundsleder Jørn Eggum.

De to siste lønnsoppgjørene har vært preget av koronakrisen. Fellesforbundet og LO gikk inn i oppgjørene med krav om å sikre kjøpekraften. Eggum viser til at prisveksten i 2021 ble høyere enn ventet, og at folk derfor har mindre igjen å rutte med selv etter lønnstilleggene.

Kravliste

Fellesforbundet vil kreve:

* Lønnstilleggene som kronetillegg, ikke som prosenttillegg.

* Særskilte tillegg for de lavest lønnede. Det vurderes nye måter å beregne lavlønnstillegg på for å sikre et mer rettferdig oppgjør.

* Heving av overenskomstenes lønnssatser, som sikrer gulvet i bransjene.

* Satsene for matpenger må økes.

De konkrete økonomiske kravene vil fremmes når lønnsoppgjøret starter og avhenger av de endelige tallene for fjorårets lønns- og prisvekst.

Utdanning og velferdspermisjon

I tillegg vil Fellesforbundet legge vekt på at det kommer en etter- og videreutdanningsreform, styrket likestilling – blant annet at arbeidsgivere skal sørge for tilpasset arbeidstøy, og at det tas initiativ til bredere ordninger for korte velferdspermisjoner.

Fellesforbundet går også inn for et forbundsvist oppgjør – altså frontfagsoppgjør, som normalt er. Forhandlinger mellom Fellesforbundet og motparten Norsk Industri på arbeidsgiversiden er kanskje viktigere i år enn noen gang, mener Eggum.

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft, sier forbundslederen.

– Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave.

Parats krav vedtas 10. februar

Den 10. februar skal hovedstyret i Parat vedta tariffpolitisk dokument for årets oppgjør. Med forbehold om hva hovedstyret vil mene, er min foreløpige kommentar er at Parat også vil gå inn for at året oppgjør skal være et forbundsvist oppgjør.

– Vi vil gjøre vårt for at det også skal bli resultatet når YS 1. mars vedtar oppgjørsform og inntektspolitikk for årets tariffoppgjør, sier spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune.

Parat vil også anbefale at ferdigstillingen av ny avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP) utsettes til 2024. Det er dessverre ikke mulig å få AFP-reformen på plass i år, men det er kun en utsettelse av en svært nødvendig reform. da krav til knyttet til økonomi og utfordringene for de enkelte tariffavtale krever forbundsvise løsninger.

Aune sier at årets oppgjør både må ta hensyn til medlemmenes forventninger om et godt økonomisk oppgjør, og til de utfordringer den pågående korona-situasjonen skaper for medlemmer og for Norge.

– Før vi kjenner faktum om fjorårets oppgjør og prognosene for prisvekst for 2022 så er det ikke aktuelt å si noe mer om våre økonomiske krav. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kommer med sin rapport fredag 18. februar. Våre konkrete krav vil først bli lagt ferm når vi møter Norsk Industri til forhandlinger i mars, sier spesialrådgiver Kjell Morten Aune.