FHI-kutt vekker sterke reaksjoner

Under koronapandemien ble det bevilget ekstra midler til FHI. Nå foreslår regjeringen i sitt statsbudsjett å kutte støtten med 300 millioner kroner. Det får tillitsvalgte ved FHI til å reagere.

– Vi var allerede underbemannet før pandemien. De ansatte var så slitne. Vi har ikke nok ansatte til å utføre lovpålagte oppgaver, sier Farnaz Hakimzadeh-Sohrabi, tillitsvalgt for Parat ved FHI.

Hun er redd samfunnet vil stå dårligere rustet til å håndtere en ny pandemi hvis kuttene gjennomføres.

– Hvordan skal vi klare å gjøre jobben vår uten å ha ressurser? spør Hakimzadeh-Sohrabi. Hun etterlyser mer samsvar mellom oppgaver og tildelte midler.

Bekymret for kompetanse og beredskap

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, er bekymret for hva de foreslåtte kuttene ved FHI vil bety for kompetansemiljøet ved instituttet, samfunnsoppdraget de skal løse og den fremtidige beredskapen. Olsen frykter kuttene kan føre til en usikker arbeidshverdag for de FHI-ansatte.

– En så kraftig reduksjon i bevilgingen gjør at mange stillinger kan forsvinne. Jeg frykter økt belastning på de ansatte når instituttets arbeidsoppgaver vil bli fordelt på færre, sier hun.

Olsen mener de kraftige kuttene vil gi liten forutsigbarhet og kan stoppe opp gode interne prosesser ved FHI.

– Dette er noe vi åpenbart vil følge opp overfor politiske myndigheter og partiene på Stortinget som skal vedta det endelige statsbudsjettet, forteller hun.

250 stillinger kan bli borte

Også FHI-direktør Camilla Stoltenberg er bekymret.

– Omfanget av disse endringene er ekstremt store, sier Stoltenberg.

Hun understreker at FHI forstår at ekstrabevilgningen som ble gitt under pandemien skal fases ut, men reagerer på tempoet på nedjusteringen. Hun mener det går for raskt.

– Vi trenger rimelig tid til å håndtere nedskaleringen og gjennomføre dette på en forsvarlig måte. Det får vi ikke med det tempoet som regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Vi er bekymret fordi tilleggsbevilgningene forsvinner mens en god del arbeidsoppgaver som kom under pandemien blir varige. I tillegg har vi et etterslep av oppgaver vi må ta igjen etter pandemien.

Kuttene kommer samtidig med kraftig økte kostnader som følge av generell prisvekst og høye strømpriser.

– Budsjettutfordringene vi møter nå er større en noensinne, sier Stoltenberg.

Budsjettinnstrammingene kommer i tillegg til et markant kutt i støtten i mai i år. Totalt er det snakk om er bortfall av 400 millioner kroner. Det er anslått at så mye som 250 stillinger kan forsvinne som følge av budsjettkuttet, skriver Aftenposten.

Regjeringen forsvarer kuttene

Også i årene før koronapandemien opplevde FHI betydelig kutt i bevilgningene fra staten. Mellom 2015 og 2019 ble støtten betydelig redusert. Og også den gang advarte både tillitsvalgte og Stoltenberg mot nedskaleringen og dens mulige konsekvenser.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) forsvarer kuttene. Statssekretær i HOD, Ole Henrik Krat Bjørkholt, uttalte til Aftenposten tidligere i oktober at trusselen fra pandemien er liten i Norge i dag.

Bjørkholt skriver i en e-post til Parat at regjeringen har signalisert at tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien er midlertidig, noe bevilgningsforslaget for 2023 reflekterer.

– FHI skal fortsette pandemihåndteringen i tråd med regjeringens strategi- og beredskapsplan for håndteringen av covid-19-pandemien. Det er samtidig avgjørende at instituttet ivaretar samfunnsoppdraget og kjerneoppgavene på en god måte, skriver Bjørkholt.

Han påpeker at FHI derfor må forberede og innrette aktiviteten i 2023 slik at den kan gjennomføres innenfor foreslåtte budsjettrammer. Det vil kunne bety at enkelte andre oppgaver må skyves på eller prioriteres vekk, vedgår Bjørkholt.

– I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Derfor strammer vi inn i dette budsjettet. Det krever at vi prioriterer hardere.

Parat følger opp de foreslåtte budsjettkuttene og har sendt innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité.