Fleksitid og tidssoner: Når nattevakten kan legges til dagtid

Kan flere døgnåpne tjenester og oppgaver utføres av ansatte som jobber fra andre tidssoner, på dagtid når det er natt i Norge? NTB tok spranget og flyttet nattevaktene til Sydney, og har høstet gode erfaringer med det. Det gjenstår å se om flere i norsk arbeidsliv får tilbud om å flytte jobben til gunstige tidssoner, men det stadig mer fleksible arbeidslivet er kommet for å bli.

Satser på total fleksibilitet

Parat-bladets utsendte møter gründeren av 24sevenoffice, Stian Rustad, i selskapets kontorlokaler på Tjuvholmen. Neste dag drar han til New York, hvor han bor og driver sine investerings- og oppstartsaktiviteter.

Tidssonejobbing er et nyord som klinger godt i Rustads ører. Han startet 24sevenoffice på 1990-tallet, som et av de aller første skybaserte kontorstøttesystemer i verden.

– Slagordet til 24sevenoffice er nettopp «jobb når du vil hvor du vil». Vår løsning gjør at en ikke er så avhengig av tid og sted for å gjøre jobben, sier Rustad.

Bedriftens 75 ansatte i Oslo, Skien, New York og Stockholm gjennomfører full fleksibilitet i arbeidstid, det er full tilgang til å koble opp og jobbe uansett hvor en måtte befinne seg. Det gjør de 32 000 bedriftene som i dag bruker 24sevenoffice-infrastruktur, og bidrar til veksten i bruk av fleksitid på norske arbeidsplasser.

– En blir ikke avhengig av å møte på kontoret, medarbeidere får en helt annen frihet. Jobben kan starte om morgenen med en kopp kaffe hjemme til etter rushtiden, sier Rustad.

Mindre stress, bedre for miljøet

Han mener at å ha total fleksibilitet er noe alle liker, og det blir mindre stress. Rustad peker på hvordan løsningen han begynte å utvikle på 1990-tallet, nå bidrar til miljøet. Det gjelder mindre energibruk på bedriftsinterne servere, ved at systemene er skybaserte. I tillegg blir det mindre forurensning med færre på veien i rushtiden.

– Bare tenk på hvor mye som går med til å både produsere og drifte servere i 35 000 bedrifter, sier Rustad. Han har god samvittig med tanke på miljøgevinsten 24sevenoffice har bidratt til.

Han sier også at tidssonejobbing er blitt en del av egen virksomhet. Med økende kundekrets på begge sider av Atlanteren er det behov for kundeoppfølging både sent og tidlig.

– Det sitter medarbeidere på dagtid i New York og hjelper kunder på kveldstid i Norge, sier Stian Rustad.

Likeledes bistår de som er tidlig på jobb i Oslo, kunder i USA som trenger hjelp på natten.

– Overtid er en uting, jeg har mye mer tro på knallmotiverte medarbeidere i arbeidstiden, sier Rustad.

Dekker natten fra lyse dagen

I et mediesenter utenfor Sydney i Australia sitter tre journalister fra Norsk Telegrambyrå (NTB) og skriver nyhetsartikler mens det er natt i Norge.

Tanken om å drive produksjon av natt-nyheter på dagtid fra den andre siden av jordkloden, basert på elektroniske kilder via internett, dukket først opp hos NTBs danske søsterbyrå Ritzau.

– Det var flere årsaker som lå bak. Det kan sammenfattes i behovet for å slippe å jobbe om natten hjemme i Danmark, sier NTBs nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes til Parat.

Ledige pulter

Prosjektet skjøt fart da det ble kjent at det australske nyhetsbyrået AAU skulle nedbemanne.

– Det førte til at det dukket opp ledige lokaler i et passende miljø. I 2013 var jeg nede på befaring, og i slutten av august 2015 begynte våre folk arbeidet der nede, sier Bjellaanes.

Han legger ikke skjul på at den interne prosessen før prosjektet ble sjøsatt var lang. Det ble lange diskusjoner og lange utredninger.

– Vi ville ha bedre ressursutnyttelse. Denne løsningen lot oss ha flere mennesker på jobb om natten.

– Og så sparer dere vel penger?

– Isolert sett sparer vi kostnader og får mer ut av ressursene. Når man jobber om natten i Norge, utløses det jo sjenerøse avspaseringsordninger og ekstra betaling.

– Noe av dette faller bort når man jobber på dagen fra den andre siden av jordkloden. Men hva blir nettoen når alt gjøres opp?

– Nei, det blir kanskje ikke billigere totalt sett, men vi får gjort mer, sier han.

Avslappet holding i 24Seven Office. Foto: Gorm Gaare.

Levende miljø

Han beskriver det også som en klar fordel at de som jobber natt fra Australia ikke sitter to stykker i nattemørket i et kontorlandskap på Langkaia i Oslo, men i stedet jobber sammen med 20 andre journalister, fra andre nyhetsbyråer, på dagtid.

– Det er en klar fordel, sier han uten at han kan garantere at denne ordningen kommer til å bli stående for alltid.

– Det å gjeninnføre nattevaktordningen kan bli en tung oppgave, men jeg kan ikke garantere at vi aldri kommer til å ha nattevakter i Oslo igjen, sier Bjellaanes.

To viktige utfordringer peker seg imidlertid ut. Den ene heter rekruttering og den andre turnover.

Ned for andre gang

NTB har sendt både 50- og 60-åringer «nedover». Primærmålet er å sende journalister med lang erfaring.

– Det er ikke bare lett å rekruttere fra vår faste stab til dette, sier han, før han nevner at en medarbeider nylig dro ned for andre gang, med skolebarn og mann, for å være der i to år.

Bostøtte

De to årene er visumgrensen i Australia. Så må man hjem igjen. NTB gir tilskudd til familiemedlemmer og dessuten bostøtte.

– Man kan diskutere om det er godt eller dårlig det vi bidrar med. Det er klart at det ikke er like mye penger som tidligere tiders korrespondentordninger, sier han og viser til støtten en utenlandskorrespondent og hennes familie fikk i tiden før internettkrisa tok mediebransjen.

Fort hjem igjen

Før hadde NTB det Bjellaanes kaller «et stabilt korps av nattevakter». Australia-løsningen endret dette.

– Det blir større turnover. Jeg liker stabil stab. Vi hadde en periode da vi åpnet for engasjementer i Australia ned til tre måneder.

Erfaringen hans er at noen måneder er for lite. Nå er regelen minst ett år. Men visumordningen gjør at det uansett ikke kan bli mer enn to års utenlandseventyr for NTBs dag-nattevakter.

Vekst i fleksitid

Andelen arbeidstakere i Norge som kan benytte fleksitid, har økt jevnt og trutt siden 2000. Da det i 2006 ble innført en betinget lovfestet rett til fleksitid, økte andelen fleksitidjobber ytterligere.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo våren 2018 benytter 55 prosent av de sysselsatte en eller annen form for fleksitid.

I fleksitidrapporten heter det:

Vi har ikke tall over tid når det gjelder muligheten for å jobbe hjemmefra, men mye tyder på at denne typen fleksibelt arbeid øker. Det er for eksempel en vekst i andel arbeidstakere som kontaktes på fritiden i forbindelse med jobben eller som sjekker jobbrelaterte saker via PC, nettbrett eller telefon.

Samtidig peker rapporten på at det fortsatt er en stor andel, 45 prosent, av de sysselsatte som ikke har mulighet til fleksitid. Og det er store forskjeller i hvilke yrkesgrupper som har tilgang til å bruke fleksitid:

Forskjellene i fleksitid – både tilgang til ordningene og i hvilken grad de brukes – følger kravene til fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassen, slik de oppfattes av arbeidstaker. Den typiske arbeidstaker med fleksitid og/eller hjemmekontor har høyere utdanning, jobber i et leder- eller akademikeryrke og har en heltidsstilling der den avtalte arbeidstiden ikke varierer fra uke til uke. Deltidsansatte i salg, service og omsorg har sjelden slike ordninger, og ordningene er heller ikke vanlige blant industriarbeidere, uavhengig av arbeidstidsordning.

NTB gjorde selv et nummer av etableringen i Sydney, dette bildet er fra pressemeldingen som ble sendt ut i 2015 med de første utsendte nattevaktene. På bildet: Fredrik Ljone Holst, Stian Johnsen, Marius Helge Larsen, Trine Andersen. Foto: NTB.

Mer attraktiv arbeidsplass

Ifølge undersøkelsen har virksomhetene flere ulike begrunnelser for å tilby mulighet for fleksitid. Mange viser til at dette gir fleksibilitet i perioder med høyt arbeidspress eller reduserer behovet for overtid. Det vil si at slike ordninger gjør det enklere å organisere arbeidsoppgavene.

– Virksomhetene trekker også fram at slike ordninger gjør arbeidsplassen mer attraktiv, og at arbeidstakerne ønsker slike ordninger, noe som kan bidra til å rekruttere og beholde medarbeidere, heter det i Fafo-rapporten.

Virksomheter som ikke har fleksitid, forklarer dette med at det er vanskelig å kombinere slike ordninger med den typen arbeid som utføres, eller at dette passer dårlig med arbeidstidsordninger.

Enklere og enklere

Om lag 40 prosent av arbeidstakerne sier ny teknologi har gjort det enklere å benytte fleksible arbeidstidsordninger for personer i deres type jobb. Det er betydelige forskjeller i hvem som svarer at teknologien har bidratt til muligheter for økt fleksibilitet; funksjonærer og ledere med fast daglig arbeidstid sier ja, de som jobber skift og er i et arbeider- eller serviceyrke, sier stort sett at det ikke er noen forskjell.

– Vi ser at det er mye bruk av fleksitid i arbeidslivet. Det er bra. Fleksitid kan brukes for å balansere jobb, familie og egen helse. Vi ser også at fleksitid brukes for å håndtere krevende perioder på jobben, uttalte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun fikk overlevert rapporten fra Fafo i juli 2018.