Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024

Forslaget skal sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen, heter det i en pressemelding fra regjeringen. Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent, og dette får virkning fra 1. januar 2024.

– Vertskommunene kommer bedre ut. Staten vil den første tiden kun ha marginale inntekter, blant annet på grunn av romslige overgangsordninger for næringen, heter det videre.

Skatt på felles goder

Parat-lederen sier Parat jobber for en skattepolitikk som bidrar til å redusere forskjeller mellom folk.

– Grunnrenteskatt er skatt på naturressurser, havbruk, vannkraft og olje- og

gassnæringen. Med andre ord er dette skatt på våre felles goder som noen profitterer

på. Parat vurderer derfor grunnrenteskatt som fornuftig, så lenge den virker nøytralt på bedriftenes investeringsbeslutninger i den forstand at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomføres uavhengig av skatten på grunnrenten, sier Olsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier det er en lang og god tradisjon i Norge for at verdier som skapes med våre felles ressurser, også kommer fellesskapet til gode.

– Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier han.

Minst halvparten av inntektene skal gå til kommunene. Dette oppnås gjennom økt produksjonsavgift og ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.

– Etter en grundig høring har vi landet på en god grunnrenteskatt. Regjeringen har lyttet til innspillene som har kommet, og vi foreslår en lavere skattesats og romsligere overgangsordninger for anlegg som allerede er bygd ut. Regjeringen legger også vekt på at vertskommunene skal sitte igjen med en rimelig andel av grunnrenten når de legger til rette for vindkraft, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Bransjen er kritisk

Tord Lien i fornybarselskapet Aneo kjenner seg ikke igjen i at bransjen er blitt lyttet til. Lien var tidligere innvalgt for Frp på Stortinget og i to perioder olje- og energiminister.

– Her forventer nok en samlet bransje at Stortinget sikrer et bredt forlik med vesentlige forbedringer. Eksisterende kraftverk må skjermes bedre, satsen må ned og fremtidige prosjekter få reelt nøytral grunnrenteskatt. Hvis ikke vil fremtidige investeringer i ny produksjon havne i Sverige, Finland og Danmark, ikke i Norge, sier han til NTB.

Han viser til at Norge må investere opp mot 300 milliarder i ny produksjon for å kunne innfri Paris-avtalen.

– Dette forslaget utløser ikke de investeringene Norge trenger for å realisere den energiomstillingen og samtidig opprettholde akseptable strømpriser, hevder han.

– Utløser ikke mer kraft

Men kommentarer fra flere hold tyder på at aktørene ikke mener innspillene er tatt godt nok hensyn til.

– I regjeringens nye forslag viser de at de delvis har lyttet til innspillene, men det er fremdeles en lang vei å gå. Litt lavere skattesats og utvidet mulighet for bruk av kraftsalgavtaler er bra for fremtidige vindkraftverk, men innretningen på skatten er ikke god nok for å utløse mer fornybar kraft, sier Åslaug Haga i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge.

Hun er positiv til at noe av inntektene er øremerket lokale tiltak, blant annet reindriftsnæringen.

– Stortinget kan gjøre ett enkelt grep for å gjøre vindkraftskatten akseptabel, og det er å innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente – slik det gjøres både for petroleum og vannkraft. Da hadde prosjekter som er lønnsomme før skatt også vært lønnsomme etter skatt, sier Haga.