Høye krav i årets lønnsoppgjør

Svendsen viste til at det er mange som har store forventninger til årets lønnsoppgjør. LO-lederen har gått i forbønn både for ansatte i kommunal sektor og for de lavlønte, mens YS-lederen har tatt til orde for at lønnsoppgjøret må hensynta de som sliter med høyt pris- og rentenivået.

– På den annen side er NHO opptatt av at vi ikke får et så høyt lønnsoppgjør som gjør at vi svekker bedriftenes konkurranseevne og sender flere ut i ledighetskøen, sier hun.

Reallønnsnedgang

Sjefsøkonom i YS, Merete Onshus, som presenterte tall og bakgrunn for årets oppgjør, sier at de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lønnsveksten i 2022 var 4,4 prosent, mens lønnsveksten for de største forhandlingsområdene var 4,1 prosent. Men det er store ulikheter på de ulike områdene.

– Det har omtrent ikke vært reallønnsvekst siden 2014. I fjor fikk industriarbeidere en reallønnsnedgang på 1,7 prosent, kommuneansatte 1,5 prosent, mens statsansatte 1,4 prosent, sier Onshus.

Tallene fra TBU viser også at lønnsforskjellene mellom lønnstakere er økende. Kvinners andel av menns lønn gikk noe ned i 2022, men dette kan ifølge Onshus skyldes at det var streiker i områder hvor det jobber mange kvinner.

– Disse gruppene fikk lønnstilleggene senere og dermed lavere årslønnsvekst, sier Onshus.

TBU anslår en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5,4 prosent for våre handelspartnere og en prisvekst i Norge på 4,8 prosent i 2023. I prisprognosen er det tatt høyde for både redusert elavgift og endringen i strømstøtte til husholdningene.

Onshus sier vi har hatt en kraftig reallønnsnedgang i 2022, og at 2022 har vært preget av god vekst, høy inflasjon og lav arbeidsledighet.

– Utsiktene for 2023 er lav vekst og litt stigende arbeidsledighet. Inflasjonen anslås å dempe seg, men med fortsatt høy prisvekst. Sier YS-økonomen.

Hva YS og Parat mener om årets oppgjør

YS-leder, Hans Erik Skjæggerud, har tatt til orde for et godt oppgjør, og sier tydelig ifra at ytterligere reallønnsnedgang er uaktuelt. Samtidig sier han at vi må bruke lønnsoppgjøret til å utjevne lønnsforskjellene.

Parat-leder, Unn Kristin Olsen, sier at vi må øke kjøpekraften for de lavest lønte, og vi må sikre medlemmene en rettmessig andel av verdiskapningen i virksomhetene.

Økt kjøpekraft

Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier at kravet om økt kjøpekraft først og fremst er avhengig av prisutviklingen.

– Kan vi stole på Det tekniske beregningsutvalgets anslag om en prisvekst i år på 4,8 prosent? Det er ikke rart om mange er skeptiske, i fjor anslo TBU en prisvekst på 3,3 prosent, men endte på 5,8 prosent, sier Svendsen.

Hun sier det knytter det seg stor usikkerhet også om prisveksten inneværende år. Det skyldes særlig krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen.

– Men ser vi på TBUs treffsikkerhet over tid. og tar bort slike ekstreme usikkerhetsmomenter som pandemi, krig og energikrise, har de truffet relativ bra med sine prognoser, sier Svendsen.

Det er ifølge Svendsen mer enn prisene på varer og tjenester som påvirker hva vi har i lommeboken.

– Både boliglånsrenten og skattetrykket virker inn på kjøpekraften. Her ligger også balansekunsten i oppgjørene. Hvis oppgjøret blir for godt, vil prisene gå opp. Da må Norges Bank igjen sette opp renten for å stagge prisveksten, sier hun.

Kan oppgjøret bli for bra?

Det er ifølge Svendsen konkurranseutsatt industri som legger føringene for oppgjøret.

– Da er det naturlig at NHO er opptatt av at vi ikke svekker konkurransekraften mot våre handelspartnere. Det er forventet en lønnsvekst hos våre handelspartnere på 5,4 prosent. Med en forventet prisvekst i Norge på 4,8 prosent og krav fra fagbevegelsen om økt kjøpekraft for medlemmene, er det mye som tyder på at vi får et oppgjør i år på mellom 4,8 og 5,4 prosent, sier hun.

Norges Bank forventer at lønns- og prisveksten vil holde seg høy en stund fremover.

– Slik det er nå, med knapphet på arbeidskraft, fører det normalt til høyere lønnsvekst som igjen veltes over i økte priser. Noen bedrifter kan også benytte de gode tidene til å heve prisene litt ekstra, sier Svendsen.

Hun sier Norges Bank i slike tilfeller ofte vil heve renten, fordi det bidrar til å redusere etterspørselen etter både arbeidskraft, varer og tjenester.

– Dette gjør Norges Bank for å dempe lønns- og prisveksten. De kortsiktige hensynene til å bevare husholdningenes kjøpekraft, må altså veies opp mot langsiktige hensyn til å sikre næringslivets konkurranseevne, sier Svendsen.

Hun legger til at det også er dilemma knyttet til ønske om å i stor grad heve lavlønte.

– Hvis lønnstilleggene for lavlønte for blir for høye, kan i verste fall jobbene forsvinne fordi bedriftene ikke har økonomisk bæreevne til å takle de økte lønningene, sier Svendsen.

Avtalefestet Pensjon (AFP) kan bli jokeren

Ifølge forhandlingssjefen er det ikke avtalt andre tema for forhandlingene enn penger.

– Men det kan allikevel komme en løsning på AFP-ordningen som en slags redningsplanke dersom lønnskravene ikke innfris, sier Svendsen.

Partene i privat sektor har blitt enige om en ny modell for AFP-ordningen, som skal tette hullene, og hindre at arbeidstakere som mister jobben eller bytter arbeidsgiver mot slutten av sin karriere skal miste retten til AFP.

– Det vi ikke er enige om, er hvordan den nye ordningen skal finansieres. Vi snakker om en ganske kraftig kostnadsøkning fordi dagens ordning bare omfatter rundt 20 prosent av de aktuelle arbeidstakerne, mens anslagene sier at rundt 60 prosent kan omfattes av ny ordning, sier Svendsen.

Regjeringen har sagt at de vil spytte inn noe mer penger, mens arbeidsgiversiden har sagt at de ikke vil betale mer.

– Skal man finne en løsning må alle bidra. Det betyr også at man på arbeidstakersiden må vurdere om ytelsen kan opprettholdes på dagens nivå, eller om den må reduseres, sier Svendsen.