
Innovasjon i staten
Onsdag samler regjeringen over 250 ansatte i stat og kommune, sosiale entreprenører og private aktører til oppstartmøte for å dele erfaringer og eksempler på innovasjon som har gitt bedre tjenester.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Samlingen markerer startskuddet for arbeidet med stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Ulike aktører vil vise frem noe av det gode innovasjonsarbeidet som allerede gjøres over hele landet i offentlig sektor og som skal munne ut i en stortingsmelding i 2020.
Kompetanseløft i YS Stat
Det er flere grunner til at det trengs et innovasjonsløft i offentlig sektor. Oljeinntektene går ned. Vi går gjennom et grønt skifte og det blir flere eldre per yrkesaktiv.
– Samtidig øker innbyggernes forventninger til hva det offentlige kan tilby. Vi må sette innbyggerne i sentrum, vi må møte innbyggerne med en dør inn, og der ulike tiltak og tjenester sees i sammenheng, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
Prosjektet «Kompetanseløftet» starter i mars 2018, myntet på medlemmer i YS Stat, i samarbeid med Right Management i Manpower Group. På nettsiden opplyser Pål Arnesen, leder i YS Stat, at dette er et tilbud som er rettet mot ansatte i statlige virksomheter under omstilling.
– Det nye arbeidslivet gjør at en del av våre medlemmer må være forberedt på å finne ny jobb, sier Arnesen.
Han sier samtidig til Parat24 at kompetanseløftet ikke erstatter arbeidsgivers plikter ved omstilling.
– Kompetanseløftet vi bidrar til å gjennomføre er et supplement, i tillegg til et tilbud til medlemmer som ønsker å skifte karriere eller jobb, sier Arnesen.
Han bemerker i artikkelen på ys.no at samarbeidet gir medlemmer som ønsker ny jobb tilgang til bemanningsdelen i Manpower. Kari-Ann Snesrud, er leder for karriereomstilling i Right Management og kollega Solveig Finboe, er regiondirektør for Manpower Group i Midt- og Nord-Norge,
– I det private næringslivet endres forretningsmodellene fra stabilitet til smidighet, noe som også har ført til endringer i de ansattes evner og hva arbeidsgivere verdsetter hos de ansatte, sier Kari-Ann Snesrud og Solveig Finboe.
Kompetanseløftet består av to moduler. Den ene modulen kurser medlemmer blant annet i karriereutvikling kombinert med viktigheten av endringsevne, bevisstgjøring av personlige egenskaper, styrker og preferanser. Det blir snakk om CV-skriving, personlig merkevare, synlighet, ansettbarhet og karrieresuksess.
Den andre kursmodulen vil ta for seg blant annet lov- og avtalefestede rettigheter, gjennomgang av personlig karriere- og handlingsplan, hvordan tilegne seg ny læring, mentor- og ledersamtaler, strategier for karriereutvikling, se mulige hindre for utvikling, konsentrert om egenprestasjon på ulike arenaer.
– Målet med prosjektet er å fortsatt være relevante arbeidstakere, ta grep om egen karriereutvikling og ikke bare basere seg på tilrettelegging. De som er bevisst sin egen kompetanse står mye bedre rustet i en omstillingsprosess og har en sterkere endringskapasitet, sier Snesrud og Finboe.