Kjernekraftrapport: – Starten på en diskusjon, ikke slutten

Kjernekraftutvalget har levert sin rapport på nesten 500 sider, og konklusjonen er verken et klart ja eller et klart nei. I stedet anbefaler utvalget et tredje spor: å bygge kunnskap, gjennomgå regelverket og styrke forberedelsene slik at kjernekraft kan bli et reelt alternativ dersom behovet oppstår.

Det er ikke realistisk å få kjernekraft i Norge før tidligst midt på 2040-tallet, slår utvalget fast. Selv utvalgsleder Kristin Halvorsen sier hun ble overrasket av egne konklusjoner.

– For egen del er jeg langt mer positiv til kjernekraft nå enn da vi begynte. Det er nødvendig i den globale energimiksen, sa hun da rapporten ble lagt frem.

For Parat er det en rapport det er vanskelig å overse.

– Dette framstår mer som en åpning for å holde flere alternativer på bordet enn som en endelig konklusjon. Det er starten på en videre diskusjon, ikke slutten på den, sier Arve Sigmundstad, fagsjef og samfunns- og myndighetskontakt i Parat.

Et kraftsystem under press

Utvalget slår fast at kraftbehovet vil øke markant i årene som kommer. Det er ikke nytt for Parat. Organisasjonen har siden 2022 pekt på at Norge trenger mer kraftproduksjon, og at vind, vann og sol alene ikke vil være nok til å møte framtidens behov. Parat har understreket behovet for en bred energimiks og løfter energisikkerhet fram som et prioritert politisk saksfelt.

Konsekvensene av å ikke handle er allerede synlige. Manglende tilgang på kraft og nett har ført til at industrietableringer er blitt utsatt eller stanset.

– Utvalget peker på et økende kraftbehov framover. Det er i tråd med det Parat har vært opptatt av over tid, sier Sigmundstad.

Kjernekraft er likevel ingen nær løsning, verken tidsmessig eller økonomisk. Med dagens prisutsikter koster kjernekraft to til fire ganger mer enn fremtidig markedspris på strøm, og utvalget anslår at investeringskostnadene må falle med 70 til 80 prosent for at det skal bli lønnsomt. Teknologien kan heller ikke bidra til å nå klimamålene i 2050 og må primært ses som et svar på energibehovet etter det.

Reaktorene som har vært nevnt som aktuelle for Norge, er heller ikke ferdig bygget noe sted i verden ennå.

Kompetansen må bygges

En eventuell kjernekraftsatsing vil kreve betydelig kompetansebygging på tvers av sektorer: ingeniører, regulatører, forskere og fagfolk innen beredskap og tilsyn. Utvalget peker på fagmiljøer ved UiO, UiT, NMBU og NTNU som relevante, men understreker at kapasiteten må styrkes betydelig gjennom hele prosjektets livsløp, fra planlegging til oppfølging og avvikling.

– Rapporten løfter fram behovet for forskning, utdanning og regulatorisk kompetanse. Det gjør dette relevant også for arbeidsliv, teknologi og framtidige arbeidsplasser, sier Sigmundstad.

Parat har medlemmer ved Institutt for energiteknikk og Norsk nukleær dekommisjonering. Da organisasjonen løftet kjernekraft til drøfting i 2023, tok den ikke stilling i selve spørsmålet. Men debatten var i gang.

Rapporten er nå sendt på seks måneders offentlig høring. Debatten om kjernekraft i Norge fortsetter nå.- For vår del, tar vi dette videre i en innledende drøfting allerede i hovedstyret i mai, sier Sigmundstad