Kommentar: En IA-avtale for fremtiden
Et inkluderende arbeidsliv fungerer.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mandag tikket nyheten inn om at partene i arbeidslivet var klare for å undertegne en ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
Målet er klart: « IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen».
Å ha en IA-avtale som forplikter er avgjørende for et godt arbeidsliv. For oss i fagbevegelsen, både lokalt, men også sentralt er IA-avtalen et av de beste virkemidlene som finnes for godt arbeidsmiljø, for medvirkning og for at arbeidslivet fungerer. IA-avtalen gir oss styrket partssamarbeid og gir bedre muligheter til å håndtere sykefravær enn om man ikke hadde en IA-avtale.
Den norske modellen er unik og at både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten kan samarbeide om felles utfordringer er avgjørende for å lykkes.
Det var heller ingen selvfølge at det skulle bli en ny IA-avtale for perioden 2019-2022.
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har vært tydelig på at det måtte komme endringer i en eventuell ny avtale, og hun har vel ikke lagt skjul på at hun ikke var helt fornøyd med den avtalen vi har hatt de siste årene. Derfor var også spenningen stor om regjeringen som part ville være interessert i en ny IA-avtale.
Til Anniken Hauglies skepsis vil jeg si: Et inkluderende arbeidsliv fungerer. Uansett hvordan du vrir og vender på det så har avtalen svært tydelige positive effekter. Fordi den får partene lokalt til å snakke sammen om felles utfordringer som sykefravær. Som at leder og medarbeider finner gode lokale løsninger for at ansatte som har sykefraværsutfordringer kan komme fortere tilbake i jobb. IA-avtalen har virkemidler som at NAV kan være en viktig bidragsyter til gode lokale løsninger for sykefraværsoppfølging, omskolering og løsninger som både ansatte og virksomheter kan syns er gode. Kort sagt: IA-avtalen er en viktig bidragsyter til lavere sykefravær. Og det er vi alle tjent med.
Dessuten er den nye IA-avtalen gjeldende for hele arbeidslivet. Og så får man ikke tilgang til virkemidlene i avtalen uten å ha gode prosesser lokalt på arbeidsplassene. Det er veldig bra. Fordi da må man samarbeide med ansatte og ledelse for å finne ut om hvordan man løser det inkluderende arbeidslivet lokalt. Dette er veldig bra og vil sikre mer lokal forankring i avtalen hos de lokale partene. Og når partene sier at man skal løfte frem satsinger for forebygging av sykefravær og frafall og å målrette innsatsen mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær – så er det faktisk vår plikt enten man representerer de ansatte eller virksomheten å ta tak i dette.
At partene i arbeidslivet fortsatt skal snakke godt sammen med en ny IA-avtale i boks før jul er viktig for norsk arbeidsliv. Det er en førjulsgave som vi ikke skal kimse av. For ingen hadde vært tjent med mer usikkerhet om en ny IA-avtale eller ikke. Om en sykelønnsordning som kanskje sto for fall, om karensdager, om at en IA-avtale var negativt for norsk arbeidsliv. Nå har vi fått den nye IA-avtalen på plass, vi er enige om at den nasjonale sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Da vet vi det. Og da er bare å sette i gang.
Fordi det finnes så mange superhelter i arbeidslivet, som jobber med inkluderende arbeidsliv hver eneste dag. Som jobber kontinuerlig for lavere sykefravær, trivsel på arbeidsplassen og ikke minst bidrar til å øke sysselsettingen i AS Norge. Det må vi aldri slutte med.
IA-avtalen sikrer trygghet for arbeidstakerne ved sykdom. Den er forebyggende for arbeidslivet i praksis og jeg tror det er langt viktigere å forebygge enn å reparere når sykefravær, HMS og partssamarbeid har gått i stå. Derfor er IA-avtalen som verktøy så viktig. Arbeidsgiver og arbeidstaker snakker sammen. Om reelle problemstillinger. Og nettopp det er så viktig for å lykkes. Uten dialog ute i virksomhetene vil man nødvendigvis ikke lykkes.
Og så er det slått fast engang for alle: Sykelønnsordningen skal ikke endres i avtaleperioden men den kan diskuteres. Da har man lagt all tvil til side. Norske arbeidstakere har trygghet for lønn og rettigheter under sykdom. Og samtidig har man sagt at partene kan diskutere temaet sykelønnsordning. Ja, det må vi faktisk. Jeg tror det er sunt at man diskuterer velferdsordningene våre, samtidig som det ligger en forpliktelse der om at ordningen ikke skal røres før tidligst i 2022.
Et inkluderende arbeidsliv fungerer. Fordi partene i arbeidslivet tar tak i de store utfordringene sammen. Ferdig snakka.
