
Koronatiltakene uheldige for kirken
Da Norge stengte ned samfunnet i mars 2020 på grunn av koronapandemien, innebar det også stengte kirker.
– Koronarestriksjonene har slått uheldig ut for den norske kirken, sier hovedtillitsvalgt for Parat i Den norske kirke, Solfrid Rong.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hun viser spesielt til reglene om deltakelse, og om møtestedet hadde fastmonterte seter eller ikke.
– Mange kirker har fastmonterte benker, de måtte forholde seg til antallsbegrensningen på 50, selv om kirken rommet mange flere selv når en hensyntok avstandsregelen, sier Rong.
Slår urimelig ut
Etter Rongs mening har reglene slått feil ut for kirkene. Kirkene har store rom, men likevel fikk de ikke holde åpent.
– Bergen domkirke har plass til 900 personer, men siden det er fastmonterte benker der, og ikke fastmonterte seter, ble konfirmantinnskrivingen flyttet til en mindre kinosal for å få inn mer enn 50 personer, sier Rong.
Nedgang i antallet gudstjenester og deltakere
De foreløpige tallene fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering)-tallene som ble publisert av Statistisk sentralbyrå 15. mars viser at det har vært en nedgang i både antall gudstjenester og antall deltakere i 2020. Statistikken for Den norske kirke viser at det har vært en nedadgående trend både i antall gudstjenester og antall deltakere i løpet av de siste årene, og i 2020 var det 51 134 gudstjenester med totalt 3 792 856 deltakere. Antall deltakere på gudstjenestene har også sunket i 2020. Antall deltakere i 2020 var nær 3,8 millioner. Av disse var det 1,4 millioner som fulgte en gudstjeneste via direktestrømming.
Ingen permitteringer
Hovedtillitsvalgt Solfrid Rong, jobber daglig som controller, og ser hvordan koronapandemien har påvirket økonomien.
– Det har vært mindre reiseaktivitet, færre fysiske møter og kurs, sier hun. Nå jobber hun med å fordele penger til aktivitet blant barn og unge når vi en gang kommer tilbake til en mer normalsituasjon.
Det digitale spranget
Mange har blitt motivert til å sende gudstjenester digitalt.
– Dette er en spennende erfaring for den norske kirke. Vi har gjort oss noen erfaringer og fått ny kompetanse vi ikke vil kaste overbord. Når det blir mer normalt igjen vil vi nok ha digitale gudstjenester i tillegg til de fysiske i kirkerommet, sier Rong.
Får flere medlemmer
Det er stadig flere som velger å melde seg inn i Parat forteller Rong. Vi har tradisjonelt organisert merkantile funksjoner, men vi ser nå at også prester i menighetstjeneste melder seg inn i Parat.
– Flere prester var ikke komfortable med å gå ut i streik, slik Presteforeningen/Unio og fagforbundet/LO gjorde før jul. I tillegg er noen av den oppfatning at Presteforeningen markerer teologisk standpunkt – en markering de ikke er enige i. Da er Parat et godt alternativ. Jeg kan love at Parat aldri vil mene noe i teologiske spørsmål. Men det vi vil er å ivareta arbeidstakers rettigheter, avslutter Solfrid Rong.