Krevende opptakt til tariffoppgjøret

Klokken 15.00 mandag overleverer YS sine krav til motparten NHO, i det som blir det første samordnende oppgjøret på ti år.

Partene har frist til å komme til enighet innen 22. mars. Hvis ikke, går oppgjøret til mekling med frist 7. april. Kommer man heller ikke i havn hos Riksmekleren, kan det være klart for den første storstreiken i privat sektor på 18 år.

Årets oppgjør anses som svært krevende

– Jeg er helt sikker på at det ikke blir noen løsning før Riksmegleren blir koblet inn. Det kan bli konflikt. Og det er ikke ofte jeg sier det før vi starter, uttalte leder av forhandlingsavdelingen i LO, Knut Bodding, under et presseseminar tidligere i uken, skriver FriFagbevegelse.

Kilder tett på forhandlingsdelegasjonen til YS sier det synes om det er stor avstand mellom partene før oppgjøret starter. I YS er man innstilt på å finne en forhandlingsløsning, men tror det er sannsynlig at oppgjøret går til riksmekleren.

YS har fem hovedkrav i årets oppgjør

* Å videreføre AFP som en avtalefestet ordning, men tette huller som gjør at mange uforskyldt faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet.

* Økt kjøpekraft til alle.

* Gjøre endringer i tjenestepensjonsordningen så ansatte får pensjonsopptjening fra første krone, uansett stillingsbrøk og fra 13 år.

* Innleie–bestemmelsene må endres for å få styrket tillitsvalgte i virksomhetene sine rettigheter overfor bemanningsbedrifter/innleiebedrifter.

* Endre industrioverenskomsten for å sikre at arbeidsgiver må dekke merutgifter til reise, kost og losji for ansatte som sendes på oppdrag. Arbeidstakerorganisasjonene mener bedrifter spekulerer i å opprette rene postboksselskaper utenfor anleggssteder for å sno seg unna disse kostnadene og heller velte de over på den enkelte arbeidstaker.

Vil ha AFP-omlegging

NHO har kontret med krav om en større omlegging av AFP-ordning, ikke bare tetting av hull, samt en maks lønnsvekst på 2,7 prosent. Arbeidsgiverorganisasjonen avviser videre alle YS og LOs krav om endringer i tjenestepensjonen.

Om krav knyttet til reise-, kost og losji har NHO uttalt at «de ikke ønsker et arbeidsliv der bedriftene etablerer seg på nytt hver tredje måned» for å unngå disse bestemmelsene, men at de vil unngå regler som hindrer eller begrenser friheten til å etablere bedrifter «i den hensikt å skape arbeidsplasser og verdier».

De har også satt som betingelse for å godta et samordnet oppgjør at kun Fellesforbundets og Parats medlemmer som er omfattet av Industrioverenskomsten får lov til å streike ved brudd på disse bestemmelsene. De andre LO-forbundene og YS-P forbundene og øvrige Parat medlemmer i NHO-bedrifter kan imidlertid tas ut i sympatistreik etter 14. dager, dersom en eventuell konflikt drar ut.

Krangler om AFP-tall

Det er særlig AFP-ordningen som blir nøtten i oppgjøret. Begge parter er enige om at den har svakheter og bør endres, men der YS og LO ønsker seg flikking og tetting av hull, krever NHO en full omlegging.

NHO-leder Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å kutte i AFP-tilleggene, ikke lenger gjøre ordningen livsvarig, samt å legge den om til en mer opptjeningsbasert ordning.

Forhandlingene om AFP i privat sektor kompliseres ytterligere ved at partene i offentlig sektor forrige helg kom fram til en ny avtale som NHO mener er altfor dyr og god, og som vil gi urealistiske forventninger i det private oppgjøret.

– Det blir mye vanskeligere for oss som skal forhandle lønnsoppgjøret i privat sektor hvor AFP er et sentralt tema. Det blir komplisert når alle ser at den ordningen som er vedtatt i det offentlige er mye bedre enn det vi kan tilby i det private, uttalte leder i Norsk Industri, Stein Lier- Hansen til NRK tidligere i uken.

Han mener løsningen i offentlig sektor vil øke streikefaren i privat sektor.

Fremtidsrettede og omforente løsninger

Vegard Einan, nestleder i Parat og leder av YS-privat sier ny offentlig tjenestepensjon skal ut på uravstemning blant medlemmene.

– Den nye AFP ordningen i offentlig sektor vil i store trekk være lik i opptjening og utbetaling som AFP i privat sektor. Det vil føre til at flere vil kunne bytte jobb mellom offentlig og privat sektor, uten å gå på et pensjonstap. Det vil bidra til økt fleksibilitet i arbeidslivet, noe jeg tror arbeidsgiverne også i privat sektor ser på som ønskelig og nødvendig, sier Einan.

Han sier de ulike overgangsordningene ikke er direkte overførbare til løsningene det skal forhandles om i privat sektor.

– Løsningene som er fremforhandlet for offentlig sektor, viser at partene har vært villige til å finne gode, fremtidsrettede og omforente løsninger. Det bør være målet for alle parter også i forhandlingene som starter mandag, sier Einan.