Krever raskere operativ handling
Onsdag arrangerte Parat forsvar og andre arbeidstakerorganisasjoner for forsvarspersonell debatt med forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og andre sentrale norske politikere. Tema var regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret, og om den ivaretar befolkningens sikkerhet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Debatten var et samarbeid mellom Parat forsvar, BFO, Sjømilitære Samfund, NVIO, Norges offisers- og spesialistforbund, Norges Forsvarsforening, NTL, NROF, Det frivillige Skyttervesen, Norsk TotalforsvarsForum, IFO og NOF.
På debatten, som fant sted i Parats lokaler, deltok, i tillegg til forsvarsminister Bakke-Jensen, Liv Signe Navarsete (Sp), Audun Lysbakken (SV), Anniken Huitfeldt (Ap) og Christian Tybring-Gjedde (FrP).
Leder i BFO, Jens Jahren, ønsket velkommen ved å påpeke at langtidsplanen fremstår som svært ambisiøs, og at den vil føre til stor belastning på Forsvarets avdelinger og ansatte.
Ordstyrer Christian Bugge Hjort, generalsekretær i Norges Forsvarsforening, innledet debatten ved å be om politikernes meninger om den foreslåtte langtidsplanen for Forsvaret.
– Mest iøyenfallende er den store forskjellen mellom det regjeringen og forsvarssjefen har lagt frem, til tross for at analysen er omtrent den samme, og til tross for stor utad enighet, påpekte Bugge Hjort.
Forsvarsminister Bakke-Jensen kunne fortelle at kunnskapsgrunnlaget er likt både for Forsvarssjefens utredning og regjeringens foreslåtte langtidsplan.
– Langtidsplanen tar for seg kapasiteten og oppbyggingen på et skalerbart nivå. Mange har vært skeptiske til at planen er for langsiktig, men man må lære seg å lese utviklingen i Forsvaret. Forsvarssjefen fikk et bunnivå å jobbe ut ifra, ikke en topp. Han fikk i oppgave å gi et skalerbart råd. Mye av dette ble etterfulgt i planen, sier han.
Anniken Huitfeldt mener planen lover for mye, og at den legger opp til handling først veldig langt frem i tid.
– Min hovedkritikk er at dette er vanskelig å forholde seg til – det skjer nesten ikke noe de fire første årene. Dette vil binde opp Stortinget, og en åtte-årsplan er stikk i strid med hvordan vi gjør ting på andre områder. Her skyver man investeringene. Jeg mener vi må få pengene på bord nå. Skal vi vedta ny, kostbar struktur må vi bruke penger på det, sier Huitfeldt.
Liv Signe Navarsete er enig i at Norge trenger et forsvar som svarer på utfordringene man har i dag, og at budsjettene må øke i årene som kommer.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt forverret siden forrige langtidsplan. Man må ha et forsvar som svarer på dagens utfordringer, og den operative delen fra regjeringens foreslåtte plan oppfyller ikke dette. Med denne planen er vi ikke klar til kamp før i 2030, understreker hun.
Audun Lysbakken fremhever viktigheten av å beholde det store overblikket over hva planen må løse.
– Det grunnleggende for norsk sikkerhetspolitikk i dag er å redusere spenningen i nord. En helt sentral del av norsk sikkerhetspolitikk må derfor være å styrke Sjøforsvaret og Hæren. Vi må videre være villige til å bruke penger. Planen er lite konkret, med oppsiktsvekkende lite konkret tallfesting, og man jukser med tallene når man sier man vil bevilge to milliarder mer i året, når effektiviseringskravene er urealistiske. Man ligger nå an til å foreslå en betydelig mindre økning i forsvarspersonell enn selv det minste alternativet til forsvarssjefen, påpeker Lysbakken.
