Kunsthjelperen bak scenen

Utenpå er Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) i Oslo en skinnende, arkitektonisk juvel. En kulturkatedral forkledt som marmor-isbre, fotografert av tilreisende fra nesten alle verdens land siden åpningen for 12 år siden.

Nytt inntrykk

Den som slipper inn gjennom personalresepsjonen på sjøsiden, får et helt annet inntrykk. Produksjonshaller på rekke og rad. Sveiseutstyr, snekkermaskiner, malespann, kraner, trucker, lastebur til vogntog og en mer enn romslig lasterampe.

Overalt er det folk som haster til eller fra et gjøremål. Noen med verktøy i hånden, andre med noteark eller teksthefter.

– Denne hører til Nøtta, sier scenearbeider Lasse Evje, og peker på to enorme konstruksjoner som rekker nesten helt opp til det høye taket. Konstruksjonene er bygget i tre, malt for å ligne marmor, og forestiller sammen en gigantisk peis.

Ingen blant publikum kommer til å overse den når juleeventyret Nøtta, eller Nøtteknekkeren som vi andre pleier å kalle forestillingen, skal spilles mot jul i Bjørvika. Det er ikke så merkelig at den har fått et kjælenavn. I ballettverdenen kommer man ikke utenom stykket med den kjente musikken.

Bak scenen kan man høre teaterapparatets egne symfoni. Den skrangler, dundrer og ruller. Selv tidlig på dagen, i en relativt stille uke, er det flust med folk i full virksomhet. Den dagen Parat-bladet er på besøk, blandes verkstedlydene med lyden av en stor gong, som prøves ut av en perkusjonist fra Oslo Filharmonien. Dagen etter skal orkesteret spille Gustav Mahlers 8. symfoni som en del av orkesterets markering av sine første 100 år.

Operatøren

Lasse Evje er en smilende og entusiastisk kar midt i 50-årene fra Nøtterøy, som har vært scenearbeider siden han hoppet av filosofistudiene på Blindern tidlig på 1980-tallet. Nå viser han oss rundt blant dekorasjoner til kommende forestillinger. Vi startet der han har sitt daglige arbeid, i hallen der scenedekorasjonene monteres sammen før de rulles ut på scenen. Dit kommer dekorasjonene enten fra verksteder på huset eller i lastebiler fra Operaens lager på Karihaugen. Han viser oss skjemaer hengt opp på veggen, ment å skulle forsøke å skape en orden i en svært omskiftelig operavirksomhet.

Dessuten besøker vi malersalen, sveiseverkstedet og snekkerne. Nå står vi og ser ut på selve hovedscenen, der musikerne fra Oslofilharmonien altså rigger seg til. Men Evjes ivrige blikk er rettet opp.

– Se opp der to gallerier over scenen, sier Evje og peker på noen gangveier høyt oppe i retning det mørke snorloftet. Der oppe, forklarer han, er den egentlige arbeidsplassen hans. For Evjes tittel er operatør, eller sceneteknisk operatør, og han er altså den som har ansvaret for kjøring av maskineriet som sørger for selve sceneskiftene under en forestilling.

Ned på scenen

Det betyr også, som samtalen skal avsløre, at han har førstehånds kjennskap til programvaren som styrer maskineriet, som igjen sørger for at det som skal løftes opp fra scenen, ned på scenen, eller opp fra kjelleren, kommer på rett plass til rett tid.

– Nationaltheatret fikk et veldig godt system fra et firma som var gode på lokale tilpasninger. Her på Operaen er leverandøren Bosch. Det er solid og sikkert, ikke like lett å tilpasse, men så går heller ikke Bosch konkurs slik Nationaltheatrets leverandør gjorde, forteller Evje.

Etter å ha fått krystallsyken i 2015 ba Evje seg fritatt fra den krevende operatørjobben oppe på galleriet.

– Jeg ga beskjed om at jeg ikke kunne gjøre jobben lenger, fikk hjelp gjennom Operaens IA-avtale (Inkluderende arbeidsliv, red.anm.) og flyttet ned i monteringshallen, sier han.

Han jobbet i 22 år på scenen på Nationaltheatret før han fikk jobb ved Operaen i 2007. Etter et halvt år i den gamle operaen i Folketeateret ble han med flyttelasset da det satte kursen for Bjørvika bare noen hundre meter ned mot sjøen.

Industripreg

Selv om teateret var mer intimt, og Operaen mer preg av det han kaller «industri», så har han også hatt glede av mer krevende oppgaver og utstyr. Det handler ikke bare om at huset bare er 12 år gammelt.

– På teater kan en rutinert skuespiller selv sørge for å trekke ut tiden dersom et sceneskift skulle svikte. Her følger jo forestillingen musikken, så det er høyere krav til nøyaktighet og mindre muligheter til å justere underveis, utdyper operatøren.

Da han ikke lenger ville jobbe som operatør, fikk han tilbud om en mer administrativ jobb.

– Men det er ikke noe for meg. Nå jobber jeg 100 prosent bak scenen, sier han.

Han pleier å komme en time før arbeidstiden hver morgen, i god tid før de fleste av kollegene hans, rett og slett fordi sykdommen gjør ham sliten tidligere på ettermiddagen enn andre. Krystallsyken har ikke gitt seg, selv om det har gått tre år. Nå har legen har forberedt ham på at han må leve med plagene, men heller ikke tatt fra ham alt håp om at de kan gå over.

– Du har jobbet med teater, opera og dans i snart 35 år. Hva er sjarmen med en plass som denne?

– Sjarmen ved å jobbe ved et teater er at det er så langt mellom gjentakelsene og, ikke minst, at alt til syvende og sist handler om kunst og kultur. Her er det alltid store doser lek og lyst, teater og musikk, forteller Evje.

Kunstens illusjonister

Nærheten til kunsten kan gi ham gåsehud, for eksempel når han hører en spesiell sang. Men det det kan også være vanskelig å jobbe midt i kompleks musikk. Som operatør på forestillinger har han opplevd å måtte «skalke lukene», som han sier, det vil si å lukke lyden helt ute, for å være i stand til å levere nøyaktighet, timing så sikkert og trygt som mulig.

– Rett og slett fordi musikken har vært for krevende til å kunne kombineres med en krevende jobb, sier han.

Det går med flere år med trening for den som vil bli en dyktig operatør, ifølge Evje. Den som får det til, kan ifølge den erfarne teaterarbeideren kalle seg selv en trollmann.

– Jeg pleier å si at vi er illusjonister, ikke på tryllekunstens, men på kunstens premisser, forteller han.

Viktig politisk uavhengighet

Evje har alltid vært organisert, men i mange år var han medlem av Film- og Teaterteknisk Forening.

– Jeg valgte å gå over til Parat først og fremst fordi jeg likte at organisasjonen var politisk uavhengig. Jeg ville ikke være med på å støtte saker jeg ikke sto for, utdyper han.

Evje sier at politikk og fagforeningsarbeid nok var en viktig og nødvendig kombinasjon for hundre år siden, men at han ikke ser det samme behovet for politikk i fagforeninger nå lenger. Dessuten liker han at det blir konkurranse i fagbevegelsen fordi organisasjonene ellers kan miste sin dynamikk, bli byråkratiske og stoppe opp. Han mener organisasjonene setter seg dersom konkurranse ikke er tilfelle. Det er i dag totalt fire Parat-medlemmer i Den Norske Opera & Ballett.

Sikte høyere

Evje vil ikke helt uten forbehold anbefale sceneteknikerjobb til en ung arbeidssøker anno 2019.

– Da vil jeg i så fall anbefale dem å tenke å sikte mot noe litt oppover i systemet. For eksempel å bli scenemester og videre oppover til en mellomlederjobb. For dette er jo en veldig variert og spennende arbeidsplass. Men å stå som scenearbeider til man blir 70, det vil jeg nok ikke anbefale, avslutter Evje.

Fakta: Operatall

Ved utgangen av 2018 hadde Den Norske Opera & Ballett 648 ansatte inkludert åremål, engasjement, praktikanter og lærlinger. Staben omfatter 40 ulike yrkesgrupper som orkestermusikere, sangere og regissører side om side med snekkere, skomakere, regnskapsførere og sceneteknikere. Jobbene fordeler seg mellom Nasjonalballetten, Nasjonaloperaen, Operaorkesteret, Operakoret, Barnekoret, Ballettskolen, verksteder, sceneseksjonen og administrasjonen.

Under overskriften «Teknisk» lister Operaen opp en lang rekke yrkesgrupper som ingeniør, scenetekniker, rekvisitør, inspisient, forbedrer, påkleder, modist, skomedarbeider og altså operatør, som er Lasse Evjens tittel, selv om han for tiden har andre oppgaver. Det er i alt 12 operatører på DNO&B.

Det ble produsert 163 forestillinger på hovedscenen i 2018, fordelt mellom opera og ballett. Inkludert formidlingsarrangementer og turnéer fikk Operaen 376 975 besøkende i fjor.

Institusjonen fikk 625 millioner kroner i offentlige tilskudd og greide i tillegg å tjene inn 160 millioner kroner på egen hånd. Lønns- og pensjonsutgiftene beløp seg til 556 millioner kroner.

Operaforestillingene på hovedscenen fikk et publikumsbelegg på 86 prosent i 2018. Belegget for ballett på samme scene ligger litt over, på 88 prosent. Turnévirksomheten begrenset seg i 2018 til 16 forestillinger for i alt 6000 publikummere.

Kilde: DNO&Bs årsrapport for 2018