Kvinners arbeidshelse: Kunnskap, konsekvenser og veien videre

– Å ta kvinnehelse på alvor er ikke bare viktig – det er helt nødvendig,» sa Nina Tangnæs Grønvold til de om lag 350 deltakerne på Paratkonferansen onsdag.

Grønvold ledet Kvinnearbeidshelseutvalget, som la frem sin rapport 1. april i fjor. Hun er i dag velferdsdirektør i Nav, med bakgrunn som lege og helseleder. Under konferansen understreket hun behovet for å løfte tematikken:

– Vi må spre kunnskapen vi har, og sørge for at den faktisk tas i bruk der kvinnene jobber, sier Grønvold.

Milliarder å spare

En rapport fra Vista Analyse (2025) viser at kvinners sykefravær og redusert arbeidshelse koster samfunnet rundt 59 milliarder kroner i året. Mer enn en tredjedel av sykefraværet som varer lenger enn 14 dager, skyldes helseproblemer som helt eller delvis henger sammen med forhold på arbeidsplassen. Grønvold pekte på det store sparepotensialet, men også på usikkerheten i eksakte beregninger:

– Det er ingen tvil om at vi kan spare milliarder på å få ned sykefraværet blant kvinner, men å fastslå det nøyaktige tallet er krevende, sier Grønvold.

Ifølge rapporten ville samfunnet spart 19 milliarder kroner årlig dersom kvinners sykefravær var på samme nivå som menns.

Et kjønnsdelt arbeidsliv

Norge har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, nesten på linje med menns, men en tredjedel av kvinnene jobber deltid. Kvinner og menn fordeler seg også ulikt i arbeidslivet. I offentlig sektor er hele syv av ti ansatte kvinner, og svært mange jobber innen helse- og omsorgstjenestene. Grønvold påpekte hvor krevende slike jobber ofte er, både fysisk og mentalt:

– Dette er yrker der kravene er høye, pausene få og belastningen konstant. Mange av disse jobbene innebærer et ansvar man ikke bare kan legge fra seg, eller ta pause fra, sier Grønvold.

Kombinerte belastninger gir økt risiko

I mange kvinnedominerte yrker opplever ansatte en kombinasjon av psykososiale og ergonomiske belastninger. Kvinner står ofte i situasjoner med høye relasjonelle og emosjonelle krav, samtidig som de håndterer tunge løft, rollekonflikter, vold eller trusler. 

– Når kvinner utsettes for flere arbeidsmiljøbelastninger samtidig, forsterkes effekten på helsen, forklarte Grønvold. Hun understreket behovet for mer forskning på hvordan slik «kombinert eksponering påvirker arbeidstakere over tid.

Tiltakene som trengs

For å skape et mer helsefremmende arbeidsliv mener Grønvold at innsatsen må være bred og godt koordinert.

– Vi trenger en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse, hvor virksomheter, myndigheter og fagmiljøer jobber sammen, sa hun.

Hun fremhevet at kunnskapen allerede finnes, men at den må brukes bedre. Arbeidstilsynets tilsyn avdekker et stort potensial for bedre oppfølging av det psykososiale arbeidsmiljøet. Derfor må det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet styrkes, særlig i de yrkene der belastningene er størst.

Ta på kjønnsbrillene

Forskjellene i arbeidshelsen mellom kvinner og menn blir tydelige når arbeidslivet analyseres gjennom kjønnsbriller.

– Kvinner og menn er ikke ristet sammen i arbeidslivet. Skal vi lykkes, må vi sette inn tiltak som faktisk tar utgangspunkt i disse forskjellene» sa Grønvold.

Hun minnet samtidig om at kvinnehelse ikke kan reduseres til overgangsalder, på samme måte som mannlig helse ikke handler om testosteron alene.

– Vi må være kreative, utfordre etablerte sannheter og tørre å tenke nytt,» understreket hun. Til slutt trakk hun frem en grunnleggende erkjennelse: