Når arbeidshverdagen veier flere tonn

Koffertene ruller, men kroppen løfter. For stuer og tillitsvalgt i Parat, Arne Haagenrud, på Gardermoen er jobben fortsatt tungt fysisk arbeid – også etter at ny teknologi kom inn på flyplassen.

– Det er akkurat like mye løfting, sier han.

PowerStow-båndene fører bagasjen innover i lasterommet og sparer trinn og skyving, men løftene blir ikke færre. Hver koffert skal fortsatt håndteres for hånd, både ute på tralla og inne i flyet.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidstilsynet er bagasjehåndtering blant yrkene med høy risiko for belastningsskader. Arbeidstilsynet anbefaler å unngå enkeltløft over 25 kilo, og at total løftevekt per dag ikke bør overstige om lag 6000 kilo. For stuere på Gardermoen er slike grenser vanskelige å holde.

Tusenvis av kolli i all slags vær 

Arbeidshverdagen på bakken følger flytrafikken, som er tett, rytmisk og uavbrutt. En travel dag kan bety mellom åtte og ti flybevegelser med både inn- og utlasting. På enkelte flyvninger kan det være over hundre kolli som må sorteres og lastes på nytt mellom ankomst og neste avgang.

– Uansett vær, vind, regn, snø og sol – den jobben må gjøres, sier Haagenrud.

Mye av arbeidet foregår ute på flysiden. Bagasjen må skannes, løftes fra tralla, legges på bånd og stues manuelt inne i lasterommet. Mange av flyene som brukes innenlands og i Europa, som A320, 737 og Embraer, lastes i såkalt bulk – uten containere. Da ligger stuerne på kne eller huk, og løfter bag for bag.

Sommersesongen: ingenting under 20 kilo 

Om sommeren øker både trafikken og vekten på bagasjen. Feriepassasjerer reiser med fulle kofferter, sportsutstyr og barnevogner, og mange kolli veier godt over 20 kilo.

– Om sommeren er det mye tung bagasje. Ingenting veier under 20 kilo, sier han.

Han ler litt før han legger til at mange passasjerer tar med seg halve huset på tur – og at alt må håndteres manuelt.

– Vi løfter sykler, golfbager, barnevogner, telt og hagemøbler. Alt mulig.

Trange lasterom og nye fly på vei 

Selv om de fleste stuerne er vant til trange arbeidsforhold, mener Haagenrud at utviklingen ikke går i riktig retning. Han peker spesielt på de nye Embraer E195-E2-flyene som SAS nylig har bestilt 45 av, med opsjon på ytterligere ti.

– Det er så lavt under taket at om man sitter, må man ha bøyd nakke og hode, sier han.

Han frykter at de trange forholdene vil gjøre en allerede krevende jobb enda mer belastende. Arbeidsstillinger der man må løfte i kne- eller vridningsposisjon øker risikoen for både akutte og langvarige skader.

Løfteteknikk – mest teori 

Nye ansatte får grunnopplæring gjennom SAS’ skoleavdeling. Løfteteknikk og ergonomi er tema i introduksjonskurset, men ifølge Haagenrud er det sjelden praktisk veiledning med instruktør.

– Det blir garantert nevnt, men jeg har aldri vært på et kurs der noen faktisk viser hvordan det skal gjøres, sier han.

I stedet skjer mye av opplæringen i praksis, fra kollega til kollega. OJT-er (On the Job Trainers) følger opp nyansatte og deler erfaringer om løfteteknikk og arbeidsmetoder underveis i skiftet.

Som erfaren jobbtrener prøver Arne selv å lære bort det han har erfart etter mange år i jobben.

– Jeg sier til de nye at de må bruke store muskelgrupper og riktige grep. Hvis du ikke gjør det fra start, får du betennelser og vondter ganske fort.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er manglende opplæring i riktige arbeidsstillinger en av hovedårsakene til muskel- og skjelettplager i fysisk krevende yrker.

Slitasje over tid 

Etter mange år i jobben merker han belastningen godt.

– Det skjer jo hele tiden. Det er et yrke du blir fysisk utslitt av. Ledd, skuldre, albuer – you name it, sier han.

Han beskriver en jobb der kroppen må tåle mye. Og til tross for at mange blir flinke til å finne teknikker som fungerer, finnes det ingen klare grenser for hvor mye man kan løfte i løpet av et skift.

– Rent praktisk er det ingen reguleringer. Du kan ikke gå hjem etter å ha løftet fem tonn.

Erfaringer fra Gardermoen viser at en stuer kan løfte mellom åtte og ti tonn bagasje i løpet av ett skift – og enda mer i ferier og høytider når trafikken er på sitt mest intense. Hvert skift innebærer flere hundre kolli, mange i ubekvemme stillinger.

Et fysioterapitilbud som forsvant 

For noen år siden hadde stuere på Gardermoen et fast tilbud om fysioterapi på jobb. Behandlingen foregikk med Redcord-trening og forebyggende øvelser. Tiltaket ble senere avviklet.

– Vi hadde fysioterapi før, men siden har det ikke kommet tilbake, sier Haagenrud.

Han forteller at både han og kollegene savner ordningen, og at den bidro til færre plager.

– Jeg mistenker at den ble kuttet for å spare penger. Jeg tror likevel bedriften kunne spart mer på å ha det, med mindre slitasje og færre sykmeldinger.

Forskning fra STAMI viser at systematisk trening og oppfølging kan redusere sykefravær og forebygge muskel- og skjelettskader i fysiske yrker.

SAS viser til internasjonale standarder 

Pressesjef Øystein Schmidt i SAS skriver i en e-post at selskapet har tydelige rutiner for helse, miljø og sikkerhet, og at alle medarbeidergrupper får opplæring i riktig løfteteknikk og bruk av utstyr.

– Sikkerheten og helsen til våre ansatte er svært viktig for SAS. Alle medarbeidergrupper, inkludert stuere, får opplæring i riktig løfteteknikk og bruk av tilgjengelig utstyr som en del av treningen. Vi har tydelige HMS-rutiner som følges opp løpende, og vi arbeider kontinuerlig med tiltak for å forebygge skader og sikre gode arbeidsforhold, skriver han.

Om bekymringen for trange lasterom på de nye Embraer-flyene, viser Schmidt til at SAS’ flytyper benyttes internasjonalt:

– Når det gjelder flyflåten, opererer SAS flytyper som benyttes av flyselskaper over hele verden. De oppfyller alle internasjonale standarder for sikkerhet og arbeidsmiljø.

SAS svarer ikke på spørsmålene om fysioterapitilbudet som tidligere fantes for stuerne, eller om selskapet vurderer lignende ordninger i dag.

En jobb som krever både styrke og system 

For Arne handler det ikke om å klage, men om å bli tatt på alvor.

– Det er en jobb jeg trives med, men det er ingen tvil om at kroppen får kjørt seg. Det må man i det minste snakke åpent om.

Han håper at både arbeidsgiver og myndigheter ser behovet for mer systematisk forebygging. For selv om jobben er fysisk, mener han at den ikke må være helsefarlig.

– Det er mange av oss som har vært her i mange år. Vi skal helst kunne stå i jobben i mange år til.