Norsk Industri varsler tilnærmet nulloppgjør

Det er et tydelig budskap NHO-toppen serverer i VG timer før forhandlingene i privat sektor begynner.

– Jeg tror ikke det er rom for mer enn noen få tiøringer i generelle tillegg, resten må tas ut i de lokale forhandlingene. Egentlig kan jeg vanskelig se for meg at vi ikke ender med et nulloppgjør, altså null i sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør. Det vil uansett gi god reallønnsvekst til alle, sier sjefen i NHOs ledende oppgjørsforbund, Norsk Industri til VG.

Hemmelighetsskremmeri

Han mener det blir altfor mye spill og hemmelighetskremmeri i forhandlingene.

– Jeg synes det er greit at norske arbeidstagere og arbeidsgivere tidlig får vite hva som er det realistiske utgangspunktet for lønnsforhandlingene som ligger foran oss, sier Lier-Hansen til VG.

– Og det er?

– Den gode nyheten er at også Norsk Industri ser at norske arbeidstagere kan få en reallønnsvekst i år, altså at lønningene kan stige mer enn prisene. Det betyr at krav om reallønnsvekst kan innfris, sier Lier-Hansen.

– Spørsmålet er altså hvor stor reallønnsveksten blir?

– Ja, det er riktig, og da må vi ta utgangspunktet i de faktaene som ligger på bordet. NHOs representantskap har krevd at konkurranseevnen må styrkes. Det betyr at vi må under 2,7 prosent som er forventet lønnsvekst hos våre handelspartnere. Jeg ser noen da legger til grunn at lønnsveksten blir på 2,7 prosent, men det er feil, fordi «konkurranseevnen må styrkes», sier Lier-Hansen til VG.

– Altså rundt 2,5 prosent?

– Vel, i så fall vil arbeidstagerne få en småpen reallønnsvekst på 0,5 prosentpoeng og arbeidsgiverne og norsk økonomi får en litt bedre kostnadsutvikling enn bedriftene i landene vi konkurrerer med, sier han.

– For å forklare tiøringer; da begynner det hele å bli komplisert?

– Ja, lønnsveksten settes sammen av ulike elementer. Det første er det såkalte overhenget, som dreier seg om lønnstillegg gitt utpå året i fjor, som teller inn i år: Det ligger an til å bli rundt 1,1 prosent. Så er det den store usikkerhetsfaktoren hvert år: Hvor mye de ansatte vil få i lokale tillegg i år, etter at hovedoppgjøret er ferdig, sier Lier-Hansen til VG.

Bare ører

Effekten av lokale tillegg er vanskelig å anslå i forkant, men det ligger vanligvis over overhenget for industriens del. Hvis vi legger til grunn et anslag på 1,2 prosent så er vi allerede oppe i 2,3 prosent i samlet ramme. Så skal det forhandles om tekniske endringer, herunder reise, kost og losji i industrisektoren, som trolig vil kunne utgjøre rundt 0,2 prosent, sier han.

– Da er vi allerede oppe i en lønnsramme på 2,5 prosent. Derfor er det ikke behov for noe generelt lønnstillegg til alle i år og trolig bare ører som generelt tarifftillegg, hvis noen vil ha et symbolsk tillegg. Annerledes blir det for overenskomster der det ikke er lokale forhandlinger, understreker Lier-Hansen.

Lier-Hansen understreker at han snakker om den generelle rammen i privat sektor og industrien, og at det eksempelvis er stor forskjell i overhengene.

Feil tidspunkt

Vegard Einan, nestleder i Parat og leder for YS-Privat sier det nå er tiden for å fokusere på våre krav om AFP og tjenestepensjon, lønnskravene får vi komme tilbake til etterhvert.

– Stein Lier Hansen vet veldig godt at alt henger sammen med alt, uten løsninger i forhold til pensjon blir det heller ikke en omforent løsning på økonomien i oppgjøret, og våre lønnskrav, sier Einan.

Einan sier han er opptatt av å ta ting riktig rekkefølge.

– Nå må partene få tid til å utveksle krav, og gå inn i dybden av kravene. Da er det nesten på grensen til uansvarlig å snakke om lønnstillegg og tiøringer. Vi er opptatt av helheten i oppgjøret, det burde Lier-Hansen også være uten å hisse opp stemningen unødig, sier Einan.