Ny IA-avtale krever målrettet innsats

– Hva er de viktigste endringene i den nye IA-avtalen, Solveig Osborg Ose? – At avtalen ikke lenger inneholder tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet, er nok den største endringen. I stedet rettes oppmerksomheten nå mot dem som allerede er i jobb. Det andre er at avtalen ikke lenger skal inngås på virksomhetsnivå. Heretter får alle virksomheter tilgang til virkemidlene.

Overraskende nedleggelse

– Disse endringene kom ikke som noen bombe. Det overraskende var nedleggelsen av de regionale IA-rådene. Selv om ikke alle fungerte like godt, tror jeg ikke dette er klokt. Så jeg håper NAV etablerer alternative samarbeidsarenaer med både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, i tillegg til regionale arbeidstilsyn, sier Osborg Ose.

– Hvilke konsekvenser tror du disse endringene vil ha for sykefravær og inkludering?

– Fra nå av er det i stor grad opp til den enkelte virksomhet å få til redusert sykefravær og mindre frafall fra arbeidslivet. Dette skal gjøres gjennom bedre partssamarbeid og et mer systematisk HMS-arbeid med støtte fra partene. Den strategien tror jeg er riktig, men det må utvikles bedre kunnskap om viktige risikofaktorer i de enkelte bransjene. Samtidig trengs det større bevissthet i den enkelte virksomhet om systematisk HMS-arbeid.

– Hva savner du i den nye avtalen?

– Foruten bedre rammer for regionalt samarbeid mellom partene må NAV Arbeidslivsenter styrkes. De trenger bedre kapasitet, slik at de kan bistå virksomheter som behøver hjelp til å skape et godt arbeidsmiljø og et systematisk forebyggingsarbeid.

– Det legges stor vekt på at IA-arbeidet skal være kunnskapsbasert. Men vet vi ikke allerede nok om hva sykefraværet skyldes og hvordan det skal reduseres, til å kunne sette inn effektive tiltak?

– Både ja og nei. Vi vet nok om hva som gir sykefravær, men vi vet for lite om hvordan vi systematisk kan forebygge det. Jeg har også funnet ut at mange virksomheter har en veldig dårlig kobling mellom innholdet i HMS-arbeidet og årsakene til arbeidsrelatert sykefravær. Et utydelig og diffust HMS-arbeid som ikke er basert på reelle risikovurderinger, har liten effekt på sykefraværet.

Sentralt: å finne risikofaktorene for sykefravær

Den omfattende satsingen på å måle effekt av tiltak er ifølge Osborg Ose for snever. – Det er ofte et grunnleggende arbeidsmiljøarbeid som må etableres, og det må utvikles gode systemer for forebygging av negative konsekvenser av arbeid. Det er viktig å være bevisst endringene som skjer på arbeidsplassene, med digitalisering og økt tempo i mange prosesser, sier Osborg Ose.

Hun mener det ikke finnes tiltak som kan iverksettes overalt slik at sykefraværet går ned ved et trylleslag. Søkelyset på effektvurderinger av ulike slike «tiltak» vil ikke nødvendigvis gi kunnskap som virksomhetene kan gjøre nytte av.

Å finne fram til risikofaktorer for sykefravær blir ifølge Osborg Ose sentralt i tiden framover. – Da handler det om både kort og langt sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Ofte vil det være de samme risikofaktorene, men de varierer mellom de ulike arbeidsplassene. Dette er hovedtanken i HMS-arbeidet, men mange har ikke jobbet på denne måten til nå, sier Osborg Ose.

– Er det realistisk å kutte sykefraværet med 10 prosent på fire år – slik avtalen legger opp til?

– Ja, det mener jeg er mulig, men det krever mer trykk på partssamarbeidet og et nytt HMS-konsentrert arbeid i den enkelte virksomhet. Partene sentralt må bidra, og NAV Arbeidslivssenter er i god posisjon til å spre budskapet regionalt og til å bistå der det er størst behov.

– Støtter du strategien med å spisse innsatsen mot bestemte sektorer og bransjer?

– Min vurdering er at dette er helt nødvendig, og det har jeg også vært tydelig på tidligere. Det er noe helt annet å forebygge sykefravær i førstelinjetjenestene i kommunene enn i bygg- og anleggstjenester. En bransjekonsentrasjon har stort potensial, og jeg tror alle bør starte med å fornye HMS-arbeidet sitt.

– Hvordan bør dette gjøres?

– Først må man identifisere risikofaktorer for ansattes helse og velferd på kort og lang sikt, i den enkelte virksomhet. Så må innsatsen for helse, miljø og sikkerhet (HMS) rettes inn mot disse risikofaktorene.

Selv om det kan virke uviktig, er det ifølge Osborg Ose viktig å huske at HMSarbeidet ikke hører hjemme i avdelingen for menneskelige ressurser (HR). – Dette er en støttefunksjon, mens HMS-arbeidet bør foregå via lokal ledelse, verneombud og tillitsvalgte som ved felles innsats skal oppnå forbedringer, sier Osborg Ose.

– Du har selv undersøkt hva som gjøres for å få ned sykefraværet i våre naboland, og konkludert med at det er lite å hente derfra. Har vi ingen ting å lære av andres erfaringer?

– Det handler vel mest om hvilket arbeidsliv partene ønsker i Norge. Det synes å være stor enighet om å bevare velferdsstaten. I Sverige og Danmark ser det ut som de dreier innsatsen fra systematisk forebyggingsarbeid over mot private helseforsikringer. Det er slike tendenser i Norge også, men vi har kanskje en bedre motvekt gjennom et godt etablert partssamarbeid og lange tradisjoner for HMS-tenkning. Dette må vi holde fast på og dra nytte av.

Fakta

Historikk:

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen.

Fornyet gjentatte ganger, senest 1.1.2019, med følgende parter: Akademikerne, LO, UNIO og YS, samt KS, NHO, Spekter, Virke og staten ved kommunal- og moderniseringsministeren, samt regjeringen ved

arbeids- og sosialministeren.

Hovedmål:

Sykefraværsprosenten skal i løpet av fireårsperioden 2019–2022 reduseres med ti prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for2018 Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær.

Økonomisk ramme: 1,1 milliard fra staten for hele perioden.

De største postene er:

• Bransjeprogrammer, 300 millioner.

• Kompetansetiltak – forsøk, 280 millioner.

• Ny arbeidsmiljøsatsing, 220 millioner.

• Nytt tilskudd til Ekspertbistand, 200 millioner.

Kilde: regjeringen.no