Ekofisk-feltet ble oppdaget i 1969 og var det første oljefeltet som ble utbygd på norsk sokkel, og ofte omtalt som starten på det norske oljeeventyret.

Ny kompensasjonsordning for oljepionerer

Etter tiår med kamp får oljepionerene endelig en egen kompensasjonsordning. Regjeringen lover en løsning som skal gi både rettferdighet og anerkjennelse til dem som ble skadet av kjemikalier i pionertiden.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 1 min

Hvorfor en egen ordning?

Da Norge bygde opp oljeindustrien på 1960-, 70- og 80-tallet, jobbet tusenvis av arbeidere under forhold som i dag ville vært helt utenkelige. Mange ble utsatt for boreslam, hydrokarboner og benzen – kjemikalier som senere har vist seg å gi alvorlige helseskader.

I 2021 satte regjeringen ned en egen kommisjon for å vurdere hvordan disse såkalte oljepionerene kunne få oppreisning. Utredningen, NOU 2022:19, slo fast at helserisikoen offshore var så spesiell at det måtte etableres en egen kompensasjonsordning.

Ordningen skal nå gjelde for dem som jobbet offshore i perioden 1966 til 1990, og som har fått varige skader eller sykdommer som kan knyttes til eksponeringen. Også etterlatte kan omfattes dersom den avdøde oppfylte vilkårene.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng møtte onsdag representanter for oljepionerene til et avsluttende møte om den nye ordningen.
– Det gjør meg stolt at vi nå kan presentere rammene for en ordning som gir oljepionerene den anerkjennelsen de har ventet på – og fortjener, sier Stenseng.

Milepæl for oljepionerene

Møtet markerer et viktig gjennombrudd i oppfølgingen av anbefalingene fra Oljepionerkommisjonen. Det er tredje gang regjeringen samler fagorganisasjonene, og denne gangen fikk pionerene innblikk i hvordan kompensasjonsordningen blir lagt opp.

Helserisiko uten sidestykke

I perioden 1966–1990 bygde arbeidstakere på sokkelen grunnmuren for oljeeventyret. Samtidig ble mange utsatt for boreslam, hydrokarboner og benzen i en skala som ikke kan sammenlignes med arbeidsforhold på land. Det er bakgrunnen for at Stortinget har slått fast at en egen ordning må på plass.

Hvor mye kompensasjonen vil utgjøre, blir først kjent når regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2026.
– For regjeringa er det viktig både at ordningen kommer på plass så raskt som mulig, og at den er betryggende rammet inn. De som skal søke, skal være trygge på at dette gjøres ordentlig, understreker Stenseng.

Hvem omfattes av ordningen?

Ordningen retter seg mot de som bygde opp oljeeventyret under tøffe forhold på sokkelen. Den gjelder for arbeidere som i årene 1966 til 1990 sto i bore- og brønnarbeid, produksjon eller vedlikehold – og som senere har fått varige helseplager etter å ha vært utsatt for kjemikalier som boreslam, hydrokarboner eller benzen.

Også etterlatte kan søke, dersom det kan dokumenteres at den avdøde oppfylte vilkårene.

Klar til utbetaling neste år

For å få ordningen raskt i gang oppretter regjeringen en uavhengig nemnd og et sekretariat som skal behandle søknadene. 14 millioner kroner er satt av til administrasjon og IKT-løsninger.

Målet er at de første utbetalingene skal komme allerede fra januar. Samtidig vil regjeringen fremme en egen særlov for Stortinget, som fastsetter detaljene i ordningen. Loven skal også åpne for at søkere med tilstrekkelig dokumentasjon kan slippe nye medisinske undersøkelser.

Powered by Labrador CMS