Rapport: 800 000 kan være for lite for barnefamilier

Alvorlige funn

Rapporten Familiefattigdom har undersøkt økonomisk trygghet og materielle mangler i barnefamilier før og under «dyrtiden» fra 2021 til 2024. Resultatene viser at prisvekst på nødvendige goder som mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom.
– Priseksplosjonen på helt nødvendige goder som mat, strøm og bolig har skjøvet nye grupper ut i fattigdom. Sunn mat, stabil bosituasjon og deltakelse i lek og fritidsaktiviteter er viktig for barns utvikling. Derfor bekymrer denne rapporten oss, sier Elin Saga Kjørholt, direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge.

Enslige forsørgere rammes hardest

Rapporten dokumenterer at enslige forsørgere er særlig utsatt. Bare én av fire enslige forsørgere var økonomisk trygge i september 2024 – en nedgang på 20 prosent fra før dyrtiden. Halvparten oppgir at de ikke har råd til nok og sunn mat til barna sine. Mange forteller at de hopper over måltider eller dropper å kjøpe nødvendige varer for å prioritere barna.
– En inntekt er ikke lenger nok. Selv familier i arbeid klarer ikke å sikre barna sine deltakelse i samfunnet. Vi er et land med muligheter til å sikre at alle barn har mat i kjøleskapet, og vi skal kunne gi barna våre en trygg og god oppvekst. Dette er tall vi ikke skal se i Norge, sier Kjørholt.

Spørsmål ved arbeidslinjen

Rapporten viser at barnefamilier med inntekt under 800.000 kroner i gjennomsnitt rapporterer flere materielle mangler enn familier med høyere inntekt. Forskerne peker på at dette utfordrer den tradisjonelle arbeidslinjen.
– Det er en høy inntekt, spesielt for enslige. For mange hjelper det ikke å komme i arbeid, du tjener fortsatt ikke nok til å kunne dekke det aller mest nødvendige, sier forsker Silje Elisabeth Skuland ved SIFO.

Kjørholt understreker samme poeng:
– Vi setter spørsmålstegn ved om arbeidslinjen er tilstrekkelig. Når en solid inntekt ikke er nok til å dekke en families livsopphold, må vi tørre å diskutere andre tiltak.

Foreslår nye løsninger

UNICEF mener at politikerne må ta grep, og peker på flere mulige tiltak. Økt barnetrygd og høyere minstesatser i velferdsordninger trekkes fram som dokumentert effektive virkemidler. I tillegg fremheves behovet for boligpolitikk som gjør det lettere for familier å bo stabilt, og for støtteordninger som sikrer barns deltakelse i fritidsaktiviteter.
– Skattesystemet kan være et kraftfullt virkemiddel for å løfte flere familier ut av fattigdom og bør utforskes som en del av løsningen. Vi må ta i bruk hele verktøykassen: Økt barnetrygd og høyere minstesatser har dokumentert effekt, men vi må også våge å tenke nytt, sier Kjørholt.

NAV-satser og barns rettigheter

Rapporten viser også at mange barnefamilier som mottar sosialhjelp, ikke klarer å dekke nødvendige behov – selv etter økte satser. Mange foreldre prioriterer barna foran egne behov, men det er ofte ikke tilstrekkelig.

UNICEF har lenge påpekt at satsene i NAV ikke er tilpasset barns behov, og etterlyser endringer i lovverket.
– Til tross for at Grunnloven og FNs barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, ser vi sjelden at dette kommer direkte frem i NAVs vedtak. Stortinget må derfor sikre at barnets beste tydeliggjøres i NAV-lovgivningen, sier Kjørholt.

Behov for ny fattigdomsdefinisjon

Både UNICEF og SIFO peker på at dagens måte å måle lavinntekt på ikke fanger opp den reelle situasjonen. I dag regnes en person som lavinntekt dersom inntekten er 60 prosent eller mindre av medianinntekten i befolkningen. I 2023 tilsvarte dette 285.700 kroner etter skatt.
– Vi trenger et nytt blikk på hvordan vi måler og forstår fattigdom. Det handler ikke bare om inntekt, men om evnen til å leve et verdig liv, sier Skuland.

En samfunnskrise

UNICEF advarer om at familiefattigdom ikke bare rammer den enkelte husholdning, men kan få konsekvenser for samfunnet som helhet.
– Familiefattigdom er ikke bare en sosial utfordring – det er en krise for samfunnet, sier Kjørholt.