Leder for Parat politiet, Einar Follesøy Kaldhol sier han ser regjeringens grep som et tegn på at de har lyttet til innspill om situasjonen i politiet. Foto: Parat.
Leder for Parat politiet, Einar Follesøy Kaldhol sier han ser regjeringens grep som et tegn på at de har lyttet til innspill om situasjonen i politiet. Foto: Parat.

Regjeringen med ekstra bevilgning til politiet

Med en ekstra bevilgning på 840 millioner kroner på tampen av året vil justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) hindre at politiet starter 2024 med røde tall. Leder for Parat politiet, Einar Follesøy Kaldhol sier han ser regjeringens grep som et tegn på at de har lyttet til innspill om situasjonen i politiet.

Publisert Sist oppdatert

Når regjeringen i statsråd fredag legger fram forslaget til nysaldert budsjett for 2023, vil justisministeren be om 734 millioner ekstra til politiet og 106 millioner mer til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Vi tar regninga for 2023. Det har påløpt store, uforutsett utgifter på grunn av inflasjon og nødvendige IT-investeringer, og det har vært en krevende tid for mange i politiet, sier Mehl til NTB.

Ekstrabevilgning hjelper på kort sikt

Leder for Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, sier at ekstra bevilgningen på 840 millioner kroner er bra, men at det ikke endrer rammene for årene som kommer.

– Dette gir ikke grunnlag for å styrke politiet gjennom faste ansettelser, eller lignende. Vi maner derfor fortsatt til brede forlik om en overordnet politisk styring, noe som må innebære en langtidsplan for politiet. Det vil gi mer effektiv bruk av ressurser avsatt til politiet, sier Ravlo.

Økte priser og lønninger har tømt politibudsjett på en måte som gjør at det ifølge flere politiledere har gått ut over kriminalitetsbekjempelsen. Flere polititopper har kritisert justisministeren for at de ikke har de nødvendige ressursene for å drive politiarbeid og i oktober sa Kripos-sjef Kristin Kvigne sa til Aftenposten at kapasiteten til politiet var sprengt.

– Det er klart at det er mange i politiet som opplever at de står i en presset ressurssituasjon. Det er viktig for meg å ta dem på alvor, sier Mehl.

Inflasjonen tok handlefriheten

Da politibudsjettet for 2022 ble lagt fram første gang på vårparten i 2021, la Finansdepartementet til grunn at inflasjonen ville ligge på 1,9 prosent. Virkeligheten ble imidlertid en ganske annen. Da 2022 ble klokket inn hadde inflasjonen steget til 7 prosent, noe som gjorde politietatens rammer var alt annet enn romslige.

Samtidig har det vært et krevende år for politiet og med oppgaver som har kostet dyrt. Flere flyktninger enn planlagt har kommet fra Ukraina og massive demonstrasjoner i Oslo har ført til beordring av politifolk fra distriktene til hovedstaden. Flere av regjeringsmedlemmene har også reist på besøk inn i konfliktsoner, som daværende utenriksminister Anniken Huitfeldts (Ap) reise til Jemen i juni. Dette har påført PST solide merutgifter for sikring av myndighetspersoner.

Samlet har politiet, sammen med Politiets sikkerhetstjeneste, styrt mot nesten 1 milliard i underskudd, selv med tilføring av 550 millioner kroner ekstra i revidert statsbudsjett like før sommerferien.

Starter 2024 med blanke ark

Normalt vil merforbruk i ett år blir videreført til det neste. Men med Mehls grep på slutten av året, kan politietaten i det minste se fram til å starte 2024 uten å måtte dra med seg en underdekning i kassen.

I politibudsjettet for 2024 er det plusset på ytterligere 2 milliarder kroner, samt 72 millioner til PST for beskyttelse av myndighetspersoner. Totalt er forslaget til politibudsjett neste år på 27 milliarder. Mehl spår likevel ingen fest heller for neste år.

– Budsjettet for 2024 har vi lagt fram med tanke på å gjøre situasjonen noe bedre, men også neste år vil bli krevende. Dyrtiden er ikke over og det treffer veldig hardt i driftstunge sektorer som politiet og kriminalomsorgen, sier Mehl.

Powered by Labrador CMS