Pressekonferanse om budsjettenigheten natt til onsdag. Fra venstre: Ingrid Liland i MDG, partileder Marie Sneve Martinussen i Rødt, Aps parlamentariske leder Tonje Brenna, partileder Kirsti Bergstø i SV og Geir Pollestad i Sp.

Regjeringen sikrer flertall for statsbudsjettet 2026

Regjeringen har fått flertall for statsbudsjettet for 2026 etter enighet med SV og MDG. – Et flertall bak budsjettet gir den forutsigbarheten som både partene i arbeidslivet, statlige virksomheter og bedriftene trenger, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 4 min

Dette har de blitt enige om:

Nye punkter som kom inn i sluttforhandlingene

  • Lovfesting av gratis halvdagsplass på SFO for 1.–3. trinn

  • Studiestøtte og borteboerstipend pris- og lønnsjusteres årlig via folketrygdens grunnbeløp (G)

  • Opprettelse av en kommisjon for å styrke norsk økonomis omstillingsevne

  • Prising av CO₂ på norsk sokkel også etter 2030

  • Mer penger til klimainvesteringsfondet og skogvern

  • Nedtrapping av toppmomsgrense på elbil

  • Regjeringen skal sikre at klimagassutslippene ikke øker som følge av endringer i veibruksavgiften, sammenlignet med forslaget lagt fram i oktober

  • Garantipris på solkraft

  • Mer forutsigbar bostøtteordning for barnefamilier og dem som har minst

Hovedpunkter i enigheten fra lørdag

  • 3 mrd. kroner mer i frie inntekter til kommunene

  • 1,1 mrd. kroner mer til fylkeskommunene, blant annet for å styrke kollektivtilbudet

  • Utrede et nasjonalt månedskort for kollektivtransport

  • 620 mill. kroner til en midlertidig søknadsordning der fylkeskommunene kan søke om midler for å redusere prisen på periodebilletter (i påvente av utredning)

  • Nei til gruvedrift på havbunnen i hele stortingsperioden

  • Sende på høring et forslag som skal bidra til å hindre etablering av datasenter for kryptovalutautvinning i Norge

  • 600 mill. kroner til toppet bemanning i barnehagen

  • 1 mrd. kroner til en hjelpepakke til Gaza

  • Arbeide for israelsk medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza

  • Forbud i lov mot innførsel av varer fra, og utførsel av varer til, de folkerettsstridige israelske bosetningene i Palestina – og ta initiativ til at andre land innfører lignende forbud

  • 500 mill. kroner til styrking av sykehusøkonomien

  • Hurtigspor for unge i domstolene utvides

  • Ingen økning i bensin- og dieselavgiftene

  • Stanse ny avgift på kunstgjødsel

  • 14 passkontorer som var foreslått nedlagt, opprettholdes

  • Legge fram høringsnotat om helhetlig tannhelsereform høsten 2026, med mulig oppstart i 2027

  • 315,7 mill. kroner mer til Helfo i 2026 for å øke tannhelsesatsene med 10 prosent (mål: redusere egenbetalingen tilsvarende)

  • Øke fribeløpet for uføre som jobber ved siden av til 1G / 130.000 kroner

  • Jobbe aktivt for å redusere bruken av innleie slik at unntaket fra innleiereglene i helse- og omsorgssektoren kan avvikles

  • Sikre at fiskeflåtens adgang til å bunkre som skip i utenriksfart videreføres (i første omgang til gjennomgang av klimatiltak overfor fiskeflåten er gjennomført)

  • Ikke foreslå endringer i sosialtjenesteloven som åpner for at barnetrygd regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp, i hele stortingsperioden

  • 700 mill. kroner av Enova-bevilgningen i 2026 øremerkes en egen utlysning for å kutte blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering

(Kilde: NTB)

Parat-leder Unn Kristin

Parat-leder Unn Kristin Olsen mener det viktigste nå er å unngå politisk uro og sikre stabile rammer for arbeidslivet.
– Først vil jeg gi honnør til partiene som har funnet sammen. Ingen i arbeidslivet – verken arbeidstakere eller arbeidsgivere – er tjent med en regjeringskrise nå. Et flertall bak budsjettet gir den forutsigbarheten som både partene i arbeidslivet, statlige virksomheter og bedriftene trenger.

Statsminister Jonas Gahr Støre beskriver enigheten som et budsjett med tydeligere klimaprofil.
– Budsjettet som forelå på lørdag, blir nå vedtatt med en del styrkinger på klima, sa Støre onsdag morgen.

Ingen mer bruk av oljepenger

Et sentralt poeng for Arbeiderpartiet er at avtalen ikke innebærer mer bruk av oljepenger. Aps parlamentariske leder Tonje Brenna understreket på pressekonferansen at budsjettallene ligger fast.
– Tallene i budsjettet for 2026 fra helgen er ikke endret, sa Brenna, som også viste til at uttaket fra Oljefondet følger samme opplegg som i regjeringens opprinnelige forslag.

Oljekommisjon og omstilling

Partiene er blant annet enige om å opprette en omstillingskommisjon som skal se på norsk økonomi i en tid der olje- og gassproduksjonen på sikt går ned. Kommisjonen skal etter planen samle partene i arbeidslivet, miljøbevegelsen og fagfolk, og levere en rapport til Stortinget våren 2027.

Samtidig avviser Arbeiderpartiet og Senterpartiet at dette er en konkret plan for å avvikle oljenæringen gjennom budsjettforhandlingene. Fra Sp-hold er det også blitt understreket at oljehistorien kan bli lang, selv med økt vekt på omstilling.

Olsen er opptatt av at omstillingen må gjennomføres på en måte som oppleves trygg for folk i jobb.
– Vi må forberede oss på de økonomiske, teknologiske og klimamessige endringene som kommer – men gjøre det på en måte som skaper trygghet, ikke uro.

SV: Seier i klima og Palestina, tap om Oljefondet

SV gikk inn i sluttforhandlingene med krav som ikke kom med i den endelige pakken. Partiet fikk ikke gjennomslag for ønsket om endringer knyttet til Oljefondets investeringer. SV-leder Kirsti Bergstø omtaler dette som et tap, og har pekt på sterk motstand i Arbeiderpartiet.

Samtidig viser SV til flere gjennomslag. Det legges opp til mer skogvern, og regjeringen forpliktes til å legge fram nye tiltak innen mai for å kutte klimagassutslipp.

På Palestina får SV gjennomslag for at regjeringen skal ta initiativ til et internasjonalt forbud mot import av bosettervarer.

Parats vurdering av de viktigste virkningene

Unn Kristin Olsen peker på flere grep hun mener vil merkes direkte for både medlemmer og brukere av tjenestene. Først og fremst trekker hun fram arbeidsmarkedstiltakene.
– For det første: styrkingen av arbeidsmarkedstiltakene. Dette gir Nav bedre handlingsrom til å bruke virkemidler som faktisk får folk inn i arbeid. Det er viktig både for våre medlemmer i Nav og for dem som trenger et løft for å komme i jobb.

Hun løfter også fram tannhelsefeltet som et område der budsjettet både har velferdsprofil og konsekvenser for bemanning.
– For det andre: tannhelsereformen. Det er et viktig velferdsgrep, men innebærer også et betydelig behov for mer fagpersonell. For våre medlemmer i tannhelsetjenesten – særlig tannhelsesekretærer – vil dette merkes i form av økt etterspørsel og behov for økt kapasitet i tjenesten.

I tillegg mener hun styrkingen av Arbeidstilsynet og arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er sentral for et seriøst arbeidsliv.
– For det tredje: styrkingen av Arbeidstilsynet og innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Flere målrettede tilsyn og økt tilstedeværelse er godt nytt for våre medlemmer – både i tilsynsapparatet, i politiet og i virksomheter som ønsker ordnede forhold.

Til slutt peker hun på fagforeningsfradraget som et viktig signal til alle som vurderer å organisere seg.
– Et aller siste grep, men som er veldig positivt for alle fagorganiserte, er at fagforeningsfradraget øker.

Velferd, tannhelse og trygd

Avtalen som Ap, Sp og Rødt landet i helgen, ligger i bunn for budsjettet. Der inngår blant annet 3 milliarder kroner mer i frie inntekter til kommunene og 1,1 milliarder mer til fylkene. Sykehusøkonomien styrkes med 500 millioner kroner, og det settes av 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.

På tannhelse foreslås det å øke bevilgningen til Helfo i 2026 med 315,7 millioner kroner for å øke tannhelsesatsene med 10 prosent. Hensikten er å redusere egenbetalingen tilsvarende.

Et annet punkt som kan få direkte betydning for mange, er at fribeløpet for uføre som jobber ved siden av, økes til 1G, oppgitt til 130.000 kroner.

Savner tydeligere kompetanseløft og heltid

Samtidig understreker Olsen at budsjettavtalen ikke svarer på alle utfordringene i arbeidslivet. Hun etterlyser en tydeligere retning for arbeidslinja.
– Når det gjelder arbeidslinja, skulle vi gjerne sett en tydeligere retning. Skal flere komme inn i arbeid – og bli i arbeid – trengs både en modernisering av virkemidlene og bedre ressurser i Nav.

Hun peker også på at kompetanse og heltid fortsatt er svakt prioritert i avtalen.
– Vi savner en tydeligere satsing på kompetansepolitikk, både for arbeidstakere i omstilling og for sektorer som leverer utdanning og forskning. Vi savner også sterkere virkemidler for å redusere deltidsbruken i arbeidslivet.

For politiet handler det særlig om å få langsiktighet inn i planene, mener hun.
– For Parats medlemmer i politiet er behovet for en helhetlig langtidsplan for politiet helt sentralt.

Dette vil Parat følge tett i 2026

Parat-lederen sier organisasjonen vil følge særlig med på om reformer og satsinger faktisk henger sammen med kapasitet og bemanning, og trekker fram tannhelse, kompetanse og arbeidsmarkedstiltak som tre områder Parat vil jobbe tett opp mot.

Hun mener det viktigste nå er stabilitet, og at omstillingen må skape framtidsoptimisme.
– Det viktigste nå er at budsjettflertallet gir ro og stabilitet. Norge trenger arbeidsplasser, heltid, kompetanse og trygghet for veien videre – ikke mer politisk uro.

Statsbudsjettet skal etter planen behandles videre i finansdebatten og til endelig behandling fredag 5. desember.

Powered by Labrador CMS